Travers av Vikesaksa mm. (18.05.2019)  5

Written by j_snorre GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 15h 49min
Distance 34.0km
Vertical meters 2,950m
GPS
Ascents Slotet (1,210m) 18.05.2019 08:32
Lille Vikesoksa (1,762m) 18.05.2019 11:08
Vikesoksa (1,809m) 18.05.2019 12:01
Såtåtinden (1,617m) 18.05.2019 16:10
Breitelnebba (1,737m) 18.05.2019 17:19
Breitelnebba Øst (1,454m) 18.05.2019 18:06
Reinstinden Vest (1,568m) 18.05.2019 18:40
Søre Jønnstadnebba (1,457m) 18.05.2019 19:18
Nordre Jønnstadnebba (1,446m) 18.05.2019 19:35
Visits of other PBEs Brandstadbu (200m) 18.05.2019 06:08

Lang dag over mange topper der hovedmålet og det største spenningsmomentet var traversen av Vikesaksa. Jeg hadde møtt Toralf og Per Ola i Eikesdalen kvelden før der vi satt igjen en bil på Vike før vi kjørte til Branstadbu. Planen var egentlig at vi etter Vikesaksa og Breitelnebba på dag 1 skulle overnatte på Reinvassbu, og gå over Slotthøa og Midtfonntindan ned til Vike dagen etterpå. Vi hadde derfor pakket bra med mat og utstyr for overnatting i tillegg til litt klatreutstyr (et 40 meters halvtau og et 40 meters 6mm rapelltau pluss litt ymse sikringsmidler, økser og stegjern). Denne planen ble underveis endret til en rundtur ettersom skiføret var nokså middels med tidvis djup råtten snø og sugeføre, i tillegg til at vi etterhvert skjønte at det trolig hadde blitt seigt med en ny langtur dagen etter.

Vi kom oss avgårde like over 0600 fra Brandstadbu i sol og fint vær. Bart og skibæring omtrent til tregrensa.

Splitboarderen og yngstemann i turfølget var startrask og rykket fra eldstemann i turfølget opp lia. Som turens nest eldste manet jeg til forsiktig åpningstempo, ettersom jeg var den eneste som faktisk hadde tatt en kikk på kartet og prøvd å skjønne hvor lang turen eldstemann hadde planlagt egentlig var.
Splitboarderen og yngstemann i turfølget var startrask og rykket fra eldstemann i turfølget opp lia. Som turens nest eldste manet jeg til forsiktig åpningstempo, ettersom jeg var den eneste som faktisk hadde tatt en kikk på kartet og prøvd å skjønne hvor lang turen eldstemann hadde planlagt egentlig var.
Rikelig med snø over tregrensa. Eldstemann forsøkte her fortsatt å holde tempoet på et fornuftig nivå mens han varmet opp dieselmotoren.  Merk også den fiffige klesdetaljen med åpen tynn fleecejakke rett på kroppen. Angivelig det ultimate baselaget, og perfekt for å få luftet sixpacken eller en påbegynt ølvom. Velg hva som passer for deg.
Rikelig med snø over tregrensa. Eldstemann forsøkte her fortsatt å holde tempoet på et fornuftig nivå mens han varmet opp dieselmotoren. Merk også den fiffige klesdetaljen med åpen tynn fleecejakke rett på kroppen. Angivelig det ultimate baselaget, og perfekt for å få luftet sixpacken eller en påbegynt ølvom. Velg hva som passer for deg.
På vei mot Lille Vikesaksa la vi sporet innom Slotet siden jeg ikke hadde vært der før. Herfra fikk vi god oversikt over toppene vi senere endte opp med å gå innom. Like under toppen så vi for øvrig også tre rein nede i Breitela
På vei mot Lille Vikesaksa la vi sporet innom Slotet siden jeg ikke hadde vært der før. Herfra fikk vi god oversikt over toppene vi senere endte opp med å gå innom. Like under toppen så vi for øvrig også tre rein nede i Breitela
Toralf med Breitelnebba og Vikesaksa bak. Her hadde han akkurat fortalt om da han designet skia han går på (som angivelig ble en hit), med ett og annet innspill fra Mr. Evi himself.
Toralf med Breitelnebba og Vikesaksa bak. Her hadde han akkurat fortalt om da han designet skia han går på (som angivelig ble en hit), med ett og annet innspill fra Mr. Evi himself.
Undertegnede på vei mot Lille Vikesaksa og ei kul sky. Foto: Toralf.
Undertegnede på vei mot Lille Vikesaksa og ei kul sky. Foto: Toralf.
Med unntak for at eldstemann la inn ei kolbøtte i ei noe bratt skrågåing, og at yngstemann fant ut at sporet var best å gå i hvis han la seg i tredjeposisjon, var det ikke stort å melde om etappen frem til oppstigningen mot Lille Vikesaksa. Her begynte det å blåse så kraftig at vi tidvis slet med å holde oss på beina. Heldigvis roet det seg litt da vi kom på toppen. Ellers kunne det fort blitt utrivelig på de mer krevende partiene på sørryggen av Vikesaksa.
Med unntak for at eldstemann la inn ei kolbøtte i ei noe bratt skrågåing, og at yngstemann fant ut at sporet var best å gå i hvis han la seg i tredjeposisjon, var det ikke stort å melde om etappen frem til oppstigningen mot Lille Vikesaksa. Her begynte det å blåse så kraftig at vi tidvis slet med å holde oss på beina. Heldigvis roet det seg litt da vi kom på toppen. Ellers kunne det fort blitt utrivelig på de mer krevende partiene på sørryggen av Vikesaksa.
På Lille Vikesaksa ble hjernen og initiativtakeren bak turen sendt først for å rekognosere hvordan vi skulle forsere selve "saksa". Det viste seg å være bratt terreng hvis vi fulgte ryggen. Jeg syntes å huske at jeg hadde lest et sted at man burde gå litt ned i vestsida for deretter å traverser sørover og inn i renna mellom toppene. Det viste seg å stemme greit. Snøen i vestrenna var for øvrig pillråtten, og vi sank nedi til godt over knærne.
På Lille Vikesaksa ble hjernen og initiativtakeren bak turen sendt først for å rekognosere hvordan vi skulle forsere selve "saksa". Det viste seg å være bratt terreng hvis vi fulgte ryggen. Jeg syntes å huske at jeg hadde lest et sted at man burde gå litt ned i vestsida for deretter å traverser sørover og inn i renna mellom toppene. Det viste seg å stemme greit. Snøen i vestrenna var for øvrig pillråtten, og vi sank nedi til godt over knærne.
Jeg vet ikke hvordan det er å forserer skaret til vanlig, men i dag var det i alle fall grei skuring selv om snøen var i overkant råtten.
Jeg vet ikke hvordan det er å forserer skaret til vanlig, men i dag var det i alle fall grei skuring selv om snøen var i overkant råtten.
Her er vi på vei opp igjen mot selve saksa.
Her er vi på vei opp igjen mot selve saksa.
Mot Breitelnebba fra saksa. Fra skaret går det angivelig an å kjøre på ski langs ei snøstripe i østveggen.
Mot Breitelnebba fra saksa. Fra skaret går det angivelig an å kjøre på ski langs ei snøstripe i østveggen.
Kristiansund Fjellklubb har ankommet saksa.
Kristiansund Fjellklubb har ankommet saksa.
Opp fra saksa er det ei kort bratt kneik.
Opp fra saksa er det ei kort bratt kneik.
Deretter er det slakt til topps på Vikesaksa.
Deretter er det slakt til topps på Vikesaksa.
Lille Vikesaksa bak Toralf og Per Ola.
Lille Vikesaksa bak Toralf og Per Ola.
Toralf poserer ved vardene på Vikesaksa, før vi skled videre for å ta en kikk på sørryggen for å finne ut om den ville la seg forsere på en noenlunde grei måte.
Toralf poserer ved vardene på Vikesaksa, før vi skled videre for å ta en kikk på sørryggen for å finne ut om den ville la seg forsere på en noenlunde grei måte.
Starten på sørryggen midt i bildet, med Slotthøa og Midtfonntindan bak.
Starten på sørryggen midt i bildet, med Slotthøa og Midtfonntindan bak.
Per Ola med Vikesaksa bak.
Per Ola med Vikesaksa bak.
Et stykke ute på sørryggen smalner den kraftig inn, før den stuper bratt ned i retning den steile fortoppen som ligger et stykke nede på ryggen. Det så både bratt og løst ut videre nedover, og definitivt tauterreng for min del.
Et stykke ute på sørryggen smalner den kraftig inn, før den stuper bratt ned i retning den steile fortoppen som ligger et stykke nede på ryggen. Det så både bratt og løst ut videre nedover, og definitivt tauterreng for min del.
Her tok vi oss tid til en matpause og litt rekognosering for å se om det lot seg gjøre å klyve ned et stykke i vestsida usikra for å slippe for mange rapeller.
Her tok vi oss tid til en matpause og litt rekognosering for å se om det lot seg gjøre å klyve ned et stykke i vestsida usikra for å slippe for mange rapeller.
Det så for så vidt greit nok ut omlag 30 meter nedover mot vest like til høyre for stupet mot skaret. Vi bestemte oss derfor for å prøve å klyve ned dit og se an hvordan det ble videre. Ettersom vi var nokså sikre på det måtte tas minst en rapell lengre nede, hadde vi selet opp, tatt på stegjern og funnet fram tau og sikringsutstyr før Toralf tok føringa på nedklyvinga. Dette partiet var bratt og utsatt men aldri vanskelig.
Det så for så vidt greit nok ut omlag 30 meter nedover mot vest like til høyre for stupet mot skaret. Vi bestemte oss derfor for å prøve å klyve ned dit og se an hvordan det ble videre. Ettersom vi var nokså sikre på det måtte tas minst en rapell lengre nede, hadde vi selet opp, tatt på stegjern og funnet fram tau og sikringsutstyr før Toralf tok føringa på nedklyvinga. Dette partiet var bratt og utsatt men aldri vanskelig.
Til slutt ble det likevel for bratt til at det var aktuelt å klyve usikra lengre for min del. Toralf fant ei god blokk som ble backet opp med en kile omtrent der han står i bildet. Derfra tok vi en rapell på mellom 35 og 40 meter, som akkurat tok oss ned i enklere terreng. Hårfin beregning/flaks, ettersom vi rapellerte ut hele tauet.
Til slutt ble det likevel for bratt til at det var aktuelt å klyve usikra lengre for min del. Toralf fant ei god blokk som ble backet opp med en kile omtrent der han står i bildet. Derfra tok vi en rapell på mellom 35 og 40 meter, som akkurat tok oss ned i enklere terreng. Hårfin beregning/flaks, ettersom vi rapellerte ut hele tauet.
Per Ola i gang med rapellen. Foto: Toralf.
Per Ola i gang med rapellen. Foto: Toralf.
Upåklagelig utsikt ned mot Vike
Upåklagelig utsikt ned mot Vike
Fortoppen har en sjeldent stilig profil. Vi burde naturligvis ha kløvet innom, men med begrenset tid og litt lite rack og korte tau, droppet vi det glatt i dag.
Fortoppen har en sjeldent stilig profil. Vi burde naturligvis ha kløvet innom, men med begrenset tid og litt lite rack og korte tau, droppet vi det glatt i dag.
Etter rapellen var det ca 20 meter nedklyving til skaret, der det gikk ei snørenne skrått under fortoppen. Vi hadde sett et bilde av vestveggen, og hadde et lite håp om at det ville la seg gjøre å traversere ut av renna og på nedsida av fortoppen. Det var derfor bare å labbe ned renna å sjekke. Plan B var å klatre over fortoppen og rapellere ned på baksida, noe som ville tatt mye tid.
Etter rapellen var det ca 20 meter nedklyving til skaret, der det gikk ei snørenne skrått under fortoppen. Vi hadde sett et bilde av vestveggen, og hadde et lite håp om at det ville la seg gjøre å traversere ut av renna og på nedsida av fortoppen. Det var derfor bare å labbe ned renna å sjekke. Plan B var å klatre over fortoppen og rapellere ned på baksida, noe som ville tatt mye tid.
Renna var bratt (kanskje 45-50 grader), og endte i et stup. Like før stupet gikk det an å klyve seg ca 5 meter opp ei bratt renne og opp på en liten rygg (der bildet er tatt fra).
Renna var bratt (kanskje 45-50 grader), og endte i et stup. Like før stupet gikk det an å klyve seg ca 5 meter opp ei bratt renne og opp på en liten rygg (der bildet er tatt fra).
Fra ryggen så det ut som om det kunne la seg gjøre å traversere et godt stykke videre under fortoppen. Styremedlemmet fra NTK utbasunerte at det så ut som "Hjorteterreng". Jeg var ikke like overbevist, og ba om at tauet ble holdt i beredskap før jeg fortsatte videre.
Fra ryggen så det ut som om det kunne la seg gjøre å traversere et godt stykke videre under fortoppen. Styremedlemmet fra NTK utbasunerte at det så ut som "Hjorteterreng". Jeg var ikke like overbevist, og ba om at tauet ble holdt i beredskap før jeg fortsatte videre.
Fra ryggen måtte vi forsere et nytt litt bratt snøfelt før vi kom til det såkalte hjorteterrenget.
Fra ryggen måtte vi forsere et nytt litt bratt snøfelt før vi kom til det såkalte hjorteterrenget.
Nordmørsk hjorteterreng. Foto: Toralf.
Nordmørsk hjorteterreng. Foto: Toralf.
Terrenget viste seg å være helt overkommelig, med smale hyller og små klyveopptak som tok oss gradvis på skrå opp igjen mot sørryggen.
Terrenget viste seg å være helt overkommelig, med smale hyller og små klyveopptak som tok oss gradvis på skrå opp igjen mot sørryggen.
Fjellklubbens yngste medlem på turen tok underveis et litt for sprekt linjevalg, og måtte aller nådigst be klubbens eldste medlem på turen hive ned en taustump slik at nervene kunne roes et hakk. Turens eldste medlem så ut til å nyte at han endelig fikk gå litt i guidemodus og taue på en av de yngre. Han var dessuten ikke helt misfornøyd med at ruteforslaget hans viste seg å være en kjempesuksess, og at vi kom opp igjen på sørryggen akkurat der den reiste seg steilt opp mot fortoppen.
Fjellklubbens yngste medlem på turen tok underveis et litt for sprekt linjevalg, og måtte aller nådigst be klubbens eldste medlem på turen hive ned en taustump slik at nervene kunne roes et hakk. Turens eldste medlem så ut til å nyte at han endelig fikk gå litt i guidemodus og taue på en av de yngre. Han var dessuten ikke helt misfornøyd med at ruteforslaget hans viste seg å være en kjempesuksess, og at vi kom opp igjen på sørryggen akkurat der den reiste seg steilt opp mot fortoppen.
Herfra lot det seg gjøre å traversere et par meter nede i østsida på ski videre mot Såtåtinden. Snøen satt dårlig her, og vi løste ut flere slushskred som ble nokså store før de nådde dalbunnen.
Herfra lot det seg gjøre å traversere et par meter nede i østsida på ski videre mot Såtåtinden. Snøen satt dårlig her, og vi løste ut flere slushskred som ble nokså store før de nådde dalbunnen.
Jeg tør holde en knapp på at Vikesaksa tar seg best ut fra sør, omtrent akkurat i sadelen mot Såtåtinden.
Jeg tør holde en knapp på at Vikesaksa tar seg best ut fra sør, omtrent akkurat i sadelen mot Såtåtinden.
To fornøyd medlemmer fra Kristiansund Fjellklubb.
To fornøyd medlemmer fra Kristiansund Fjellklubb.
Ryggen videre mot Såtåtinden var grei å gå, med unntak for et lite hakk i eggen på et par meters dybde som krevde forsiktig nedklyving ettersom det var bratt og utsatt på begge sider. Opp igjen fra skaret var det et kort parti med skibæring før det ble greit skiterreng til topps. Her hadde vi for øvrig allerede bestemt oss for å droppe Reinvassbu, i hovedsak på grunn av føret, men også som følge av at vi innså at turen i dag kom til å bli såpass lang at det neppe kom til å friste med en ny langtur dagen etterpå.
Ryggen videre mot Såtåtinden var grei å gå, med unntak for et lite hakk i eggen på et par meters dybde som krevde forsiktig nedklyving ettersom det var bratt og utsatt på begge sider. Opp igjen fra skaret var det et kort parti med skibæring før det ble greit skiterreng til topps. Her hadde vi for øvrig allerede bestemt oss for å droppe Reinvassbu, i hovedsak på grunn av føret, men også som følge av at vi innså at turen i dag kom til å bli såpass lang at det neppe kom til å friste med en ny langtur dagen etterpå.
Vikesaksa fra Såtåtinden.
Vikesaksa fra Såtåtinden.
Fra Såtåtinden fikk vi ei kort nedkjøring i flatt lys og på sugende føre, før den jevnt bratte oppstigning til Breitelnebba.
Fra Såtåtinden fikk vi ei kort nedkjøring i flatt lys og på sugende føre, før den jevnt bratte oppstigning til Breitelnebba.
Vikesaksa sett fra Breitelnebba. Herfra ble det turens første skikkelige nedkjøring på ca 400 høydemeter. Føret var så som så, men ikke helt håpløst.
Vikesaksa sett fra Breitelnebba. Herfra ble det turens første skikkelige nedkjøring på ca 400 høydemeter. Føret var så som så, men ikke helt håpløst.
Neste topp, Breielnebba øst (1454 moh) så bratt ut i vestsida. Fjellklubbgjengen mente det så lætt ut. Å gå rundt ble derfor ikke et tema.
Neste topp, Breielnebba øst (1454 moh) så bratt ut i vestsida. Fjellklubbgjengen mente det så lætt ut. Å gå rundt ble derfor ikke et tema.
Breitelnebba med sida vi kjørte ned bak til venstre.
Breitelnebba med sida vi kjørte ned bak til venstre.
Ryggen opp til topp 1454 bestod, som Fjellklubben helt korrekt hadde antatt, av store blokkoppstablinger som kun bød på helt enkel klyving. Fin avveksling fra skigåinga.
Ryggen opp til topp 1454 bestod, som Fjellklubben helt korrekt hadde antatt, av store blokkoppstablinger som kun bød på helt enkel klyving. Fin avveksling fra skigåinga.
Såtåtinden til venstre, Vikesaksa bak, Breitelnebba, og den ikke fullt så tøffe østsida av topp 1454, her sett fra oppstigninga mot Reinstinden vest (topp 1568).
Såtåtinden til venstre, Vikesaksa bak, Breitelnebba, og den ikke fullt så tøffe østsida av topp 1454, her sett fra oppstigninga mot Reinstinden vest (topp 1568).
Ned fra Reinstinden vest ble de ei artig nedkjøring langs nordryggen, før vi fortsatte mot dagens to siste mål, de to Jønstadnebbatoppene.
Ned fra Reinstinden vest ble de ei artig nedkjøring langs nordryggen, før vi fortsatte mot dagens to siste mål, de to Jønstadnebbatoppene.
Nordryggen på Reinstinden vest. Her hadde han som dro opp tempoet opp lia tidlig på turen gått på en liten karamell (eventuelt så var det mangel på karamell/næring), og det ble ymtet frempå om at han aldri hadde gått så tom før. Det tok seg heldigvis opp igjen en liten time senere før utmarsjen til Brandstad.
Nordryggen på Reinstinden vest. Her hadde han som dro opp tempoet opp lia tidlig på turen gått på en liten karamell (eventuelt så var det mangel på karamell/næring), og det ble ymtet frempå om at han aldri hadde gått så tom før. Det tok seg heldigvis opp igjen en liten time senere før utmarsjen til Brandstad.
Selfietime på Jønstadnebba. Foto: Selfieansvarlig/turleder Furset.
Selfietime på Jønstadnebba. Foto: Selfieansvarlig/turleder Furset.
Fra Jønstadnebba var føret litt bedre, og det ble ok skikjøring ned til omlag 750 moh. Derfra ble det en litt seig utmarsj på beina, heldigvis for det meste på god sti og grusvei, med unntak for ei sprek kryssing av en flomstor bekk på ca 380 moh.
Fra Jønstadnebba var føret litt bedre, og det ble ok skikjøring ned til omlag 750 moh. Derfra ble det en litt seig utmarsj på beina, heldigvis for det meste på god sti og grusvei, med unntak for ei sprek kryssing av en flomstor bekk på ca 380 moh.
...og til slutt et bilde av bekkekryssinga. Våte sko ble fort glemt da Per Ola dro opp ei pakke vingummi fra nødproviantlageret som fikk ben å gå på mens sko ble tømt og sokker vridd opp, før vi ruslet de siste 4 kilometerne ned til Brandstad.
...og til slutt et bilde av bekkekryssinga. Våte sko ble fort glemt da Per Ola dro opp ei pakke vingummi fra nødproviantlageret som fikk ben å gå på mens sko ble tømt og sokker vridd opp, før vi ruslet de siste 4 kilometerne ned til Brandstad.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.