Hardangervidda fra Ustaoset til Rjukan (16.03.2019)
Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)
Andre besøkte PBE'er | Hardangervidda nasjonalpark (500moh) | 16.03.2019 |
---|
HARDANGERVIDDA
Toppturer er flott, men turlivet kan også varieres med flotte vårskiturer på fjellski.
Deltakere: Per Hunnes Hansen, Odd Petterson, Knut Skallerud
Etter å ha gått noen skiturer nord på Hardangervidda: Hallingskarvet rundt og Finse - Krekkja - Seltjønnslegeret - Tuva, samt Solheimstulen - Mårbu - Rauhelleren - Solheimstulen, var i år valget enkelt: Krysse Hardangervidda fra nord til sør.
En hel uke ble satt av til prosjektet og på grunn av den sene påsken i 2019 ble turen lagt til midt i mars, uken før de betjente hyttene åpnet.
Vi valgte å gå av Bergenstoget på Ustaoset og gå opp til den private turisthytta Tuva på lørdagen. Der har vi kost oss veldig på en tidligere tur. Vi fikk til og med samme rom som sist, nemlig "Jomfruburet"!!! Sola skinte og føret var upåklagelig denne marsdagen.
Værmeldingen for søndag var dårlig og vi våknet til snøføyke og nordavind med noen få meters sikt. Gjorde et forsøk på å bevege oss sydover, men da kvistingen var mangelfull, måtte vi gi opp og returnere til hytta. Som eneste gjester fikk vi den beste forpleining av det hyggelige vertskapet.
Mandag opprant med sol og vind fra nord, så vi hadde en flott tur til Rauhelleren via Heinseter.
Selvbetjeningshytta på Rauhelleren er stor og rommelig og da vi var eneste gjester, hadde vi hele kåken for oss selv.
Tirsdag hadde vi en lett tur til Mårbu i fint vær og lett vind i ryggen. Selvbetjeningshytta der er også veldig fin og koselig med hyggelig kjøkken med stort spisebord sentralt i hytta. Der hadde vi selskap av to unge karer som gikk med pulk og hadde teltet natten før. I løypa fra Rauhelleren ble vi kjent med tre andre unge norske karer "De tre musketerer" som dro pulk og lå i telt.
Onsdag blåste det opp og til 15 sekundmeter vind som ga oss god hjelp sydover på vannet Mår.
Etter å ha gått 3/4 av vannet tok kvistingen oss opp sørøstover i vakkert og variert fjellområde før vi kjørte ned til hytta Kalhovd. Løypa er lagt her for å unngå usikkert område ved demningen i enden av vannet. På Kalhovd overnattet vi også i den ubetjente hytta (ingen mat til salgs, oops!) sammen med gutta fra kvelden før. To andre grupper med pulk som vi hadde truffet tidligere på turen var også innom og varmet seg før de dro videre til sine teltleire.
Torsdag kom mildere vær og vi måtte kline på klister på boks underveis flere ganger på vei til Helberghytta. Været var fint og vi kunne sitte ned på ski og sitteunderlag og ta en lang lunsj i det våre pulktrekkende venner passerte forbi. Gaustadtoppen som ser flott ut fra nord kom nærmere og nærmere.
Vi var heldige å få annekset på Helberghytta og her hadde vi middagen som smakte best av alle årets middager: Joikakaker og potetmos med grønnsaker og fruktcoctail fra det velfylte lageret.Vi kunne feire med litt smeltet snø i glasset at turen nesten var gjennomført.
En gruppe engelskmenn, samt to danske søstre var innlosjert i hovedhytta.
I løpet av natten hadde det vært kaldt og fullmåne og snøen frøs til stein. Vinden hadde snudd og kom oss i mot og sola var gjemt bak et tykt grått skylag. Men det var bare snakk om en liten tur på mellom en og to timer frem til taubanen Krossobanen som tok oss ned til Rjukan. Derfra bar det med buss hjem.
Konklusjon:
1)Uka før de betjente turisthyttene åpner er en perfekt periode å gå på Hardangervidda. Da de fleste venter til etter åpning, er det mye plass å boltre seg på og man føler at man er mer på "villmarkstur" enn det føles i påsken da det kryr av folk overalt.
2)Vi hadde bestemt oss for å gå til Rauhelleren og der beslutte om vi skulle gå videre til Rjukan eller til Haukeliseter. Da det viste seg at kvistingen av ruten til Haukeli ikke var fullført på dette tidspunkt, valgte vi å gå mot Rjukan, noe vi ikke angret på. Alle andre vi traff valgte også å avslutte turen i Rjukan.
3)Vi valgte å gå med ryggsekker og overnatte på selvbetjente hytter, noe som ga veldig fine skiturer og god komfort på hyttene. Etappene på denne turen er ikke lange, i snitt et par mil, noe som gjør turen lett og gjennomførbar for mange.
Kommentarer