Ekeberg basis Sør og Nord (06.05.2019)
Geschrieben von knutsverre (Knut S. Andersen)
| Startpunkt | Ekebergsletta (142m) |
|---|---|
| Endpunkt | Samme (142m) |
| Tourcharakter | Spaziergang |
| Tourlänge | 0h 16min |
| Entfernung | 0,7km |
| Höhenmeter | 7m |
| GPS |
|
| Besuche anderer PBE | Ekeberg basis sør (133m) | 06.05.2019 11:50 |
|---|---|---|
| Ekeberg basis nord (Ekebergsletta) (142m) | 06.05.2019 12:17 |
Ekeberg basis Nord og Sør
Etter konfirmasjonshelg i Kongsberg dro vi videre til Oslo for å besøke noen flere objekter på Kartverkets Verneplan for kart- og oppmåling. Først ut var
Ekeberg basis sør
Denne granittsøylen ligger inne i en privat hage i Kittel Nilsens vei 63 mellom Lambertseter og Nordstrand. Vi fant greit frem til stedet ved hjelp av GPS-en i bilen.
Ekeberg basis Nord
Denne ligger på Ekebergsletta i området nær campingplassen. Vi parkerte utenfor bommen og gikk det lille stykket til søylen. GPS-tracket viser kun turen til basis Nord søylen.
Ekeberg basis - utdrag fra Verneplanen.
Nettet av trigonometriske punkter var bygget opp ved hjelp av vinkler i trekanter. Derfor måtte det noen steder legges inn såkalte basiser for å skaffe en målestokk i nettet og dermed i koordinatsystemet. En basis var markert med to endepunkter i et flatt lende, hvor avstanden mellom punktene kunne være fra 2 til 10 km. Med den mest nøyaktige metode ble den horisontale avstanden mellom de to endepunktene målt. Så inngikk denne basisen som side i en trekant som ble målt og bygget inn i det trigonometriske nettet. Dermed ble målestokken i nettet lagt.
Ekeberg basis 1864
Sommeren 1863 ble det funnet et egnet område på Ekeberg-platået for en basis på nesten 4 km gjennom skiftende terreng. Det måtte noe sprengningsarbeid og noe planering til før basisen ble klar. I begge ender ble det boret i fjell og satt ned jernbolt. I en rapport fra kaptein Bauck høsten 1904 ble det påstått at det som ved nordlige endepunkt var bolt i fjell, kun viste seg å være bolt i en stein. Gjennom sommeren 1864 ble Ekeberg basis oppmålt to ganger under temmelig skiftende værforhold. Til selve målingen brukte de utstyr som var lånt fra Sverige. Friherre von Wrede hadde utviklet et modifisert utstyr i forhold til det Struve hadde brukt. Wrede brukte som måle-staver tykke rør med ytre diameter 44 mm istedenfor massive jernstenger. Dermed fikk han vekten ned fra 38 til 15 kg for hver stang. De anvendte 4 målestaver som hver målte en dobbelt-toise mellom målemerkene, det vil si 3,898162 m. Målestavene ble lagt etter hverandre på bukker med skrueanordninger som kunne justere dem til horisontal stilling vedavlesning. Temperaturer ble nøye registrert med tanke på utvidelses-korreksjoner for målestavene. Fra det ene ende-punktet av basisen ble målestavene omhyggelig avlest i horisontal stilling mens de lå på bukker, og så forflyttet inntil målingene nådde det andre endepunktet.
Sluttresultatet ga en lengde som tilsvarte 3947,517 m mellom endepunktene på basisen.
Ved nivellement ble Ekeberg-basisens høyde over havet funnet til 123,7 m. Den målte basis-lengden ble redusert til havets nivå ved å tenke seg begge basis-endepunktene projisert langs loddlinjen på stedet ned til havnivået. Ved havets nivå ville lengden av Ekeberg basis bli 3947,441 m. Fra de to endepunktene på Ekeberg basis strakte et ekspansjonsnett seg ut til de trigonometriske punktene Toås og Kolsås i gradmålingsrekken.
Benutzerkommentare