Myklebustbreen på langs via Snønipa (19.04.2019)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Start point | Stardalen (366m) |
|---|---|
| Endpoint | Myklebustdalen (455m) |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 6h 58min |
| Distance | 22.2km |
| Vertical meters | 1,587m |
| GPS |
|
| Ascents | Myklebustbreen (1,709m) | 19.04.2019 07:54 |
|---|---|---|
| Snønipa (1,826m) | 19.04.2019 11:37 | |
| Visits of other PBEs | Fossheimstøylen | 19.04.2019 07:54 |
Klassikeren Myklebustbreen på Langs
Etter å ha hørt om min eventyrlige tur til Ceciliekruna, ble svigerbror Anders gira på langtur. Værmeldinga viste at høytrykket som hadde gitt oss fantastisk påskevær hittil fortsatte å vedvare, og vi bestemte oss for å forsøke oss på en klassiker, nemlig Myklebustbreen på langs. På samme turen måtte vi selvfølgelig innom Snønipa, som er en av de virkelige flotte, om ikke den beste, utsiktsposten i Nordfjord. Anders hadde vært på snønipa tidligere, men heretter kjørt samme vei ned via Haugabreen. Etter litt planlegging med logistikk fikk vi Line til å kjøre oss inn til Stardalen, og heretter hente oss når hun var ferdig på jobb. Vi satt vekkeklokka på 06.30 og så frem til et nytt eventyr i Nordfjord.
Opp til Snønipa
Start fra Stardalen ca halv 8.
Snøen lå overraskende langt nede i Stardalen, så etter kun 100 meter med skiene på sekken, var det bare å ta de på og fortsette oppover lia. Skivalget for dagen var selvfølgelig randoski, fordi jeg ikke hadde noe annet tilgjengelig her på Vestlandet. Anders var så generøs at han droppa fjellskia, og tok med seg sine feite pudderplanker. Optimalt var det ikke, men så hadde vi uansett like forutsetninger på skiutstyret. Første bixitpause ble på Haugastøylen, hvor det var godt merket for sommersti både opp til Haugabreen, og til Oldeskaret.
Videre innover i dalen opp mot breen holdt vi høyden på vestre side, for å unngå all opp og ned gåingen nede i dalen. Tempoet var godt, og plutselig var den kalde trekken fra breen rett i trynet. Sola var på full anmarsj høyt opp på himmelen så vedvarende var det ikke. Holdt et lynkurs for Anders i bre og breens bevegelse, samt potentiele faremomenter før vi satte av sted opp breen. Anders har riktig nok kjørt mye ski på bre, men ingen metodisk kunnskap om bre.
Flotte isformasjoner oppover her, vitne om at blåisen her fortsatt leverer gode vandringsopplevelser. Holdt oss på venstre side og noe på midten i nedre del, før vi tok en rask pause. Fram med tv-kanna med kaffe og et par bixitkjeks, for ja - vi hadde faktisk med oss en tv-kanne med kaffe. Fant ingen termos og kaffe skulle vi absolutt ha på denne turen. Videre oppover ble isformasjonene morsommere, men kunne fint oppgås. I bassenget øverst før siste oppstigning til selveste Snønipa var det flere større sprekkformasjoner lengre inn på breen. Siste kneika opp dro Anders på høygiret så jeg måtte bare havne litt bakpå.
På ca 1700m ble snøen hardere og mer vindpåvirket. Temperaturen var heller ikke spesielt varm, og det blåste noe fra nord. På toppen kastet vi i oss litt mat før vi kjørte ned via Sør-siden. Var såpass kjølig at det var lite hyggelig på toppen. Men utsikten skuffet ikke! Jostedalsbreen og Lodalskåpa i Nord-Øst, Hurrungane med Storen og Store Austabotntinden i Øst, Sunnmørsalpene i Nord, og Gloppen og Jølster i Sør og Vest.
Over Myklebustbreen
Rundt Snønipa gikk det fort, og heretter var det en utforbakke på nærmere 1500m, for en flyt! Herfra gikk det noe oppover igjen, men med grei fast snø. Det var flere spor her fra tidligere dager, som var på vei til å hviskes ut, men som fungerte utmerket som lederlinjer. Vi holdt høyden rundt brefallet Sør for Høgegrovnipa for å unngå ned/opp-kjøring og ikke minst de store bresprekkene som lurte her nede. Nå hadde vi 1710 nunatagen på vår høyre side og brukte denne til å fortsette kursen. Videre over breen byttet vi på å brøyte spor og holdt et jevnt godt tempo.
Siste etappe
Oppe på kulen før det begynte å stige svakt ned mot Fossheimstøylen tok vi av fellene og tok dagens siste Bixitpause. Sola stekte, men ikke et menneske å se. Merkelig på så flott dag! Ned til Fossheimstøylen møtte vi noen, som sloss mot motbakkene, og varmen fra sola. De smilte uansett og vinket høflig, noe vi gjorde tilbake. Herlig nedkjøring dette her. Vi kjørte inn mot Geitenykjen og ned her, hvor det var noe brattere. Snømengden hadde minket masse siden jeg var her sist, så måtte i enkelte områder gå noe frem og tilbake for å komme oss ned. Ned lia gikk det fort og skiene ble satt på sekken. Ned til Myklebustdalen ble vi møtt med sterk varme og deilig solsteik. Satt her og nøt livet en times tid, før Line hentet oss opp. Takk for turen Anders!
User comments