Dag 2 startet med sol og en rolig frokost på Danskehytta. Mens de andre spiste ferdig og ryddet ut, tok jeg en rask avstikker oppom Heleggi og Fetegga. Da jeg kom tilbake til hytta var alle akkurat klare for å starte dagens tur.
Grønnvasshøi. Det var litt lengre bort dit enn vi hadde sett for oss. Som følge av veldig god glid i snøen, ble den slake nedkjøringa tilbake til skaret mot Nibba faktisk ganske morsom i dag.
Ned fra Nibba var det et kort bratt parti der vi måtte klyve ned med skia på sekk. Dette kunne nok ha vært omgått ved å renne sørover langs toppryggen og krysse tilbake under bratta mot skaret mot Nibba N1. Nede i skaret ventet for øvrig de andre på oss slik at vi fikk turens første (og skulle vise seg eneste på fire dager) felles matpause på tur. Godt vi utnyttet sjansen til å kyle ned et par av Underbergerne vi hadde med oss.
Robert, Kjersti, Jon og Solveig hadde ikke lyst å være med meg og Turid over Nibba N1 og N2. De kjørte heller ned den fine østvendte breen mot Brusebotnvatnet.
Etter å ha gått over Nibba N1 og Nibba N2 fikk vi ei halvbratt nedkjøring på klink skare. De andre var nok mer fornøyd med sin nedkjøringsvariant, vil jeg tro. Ved Landversbreen møttes vi nesten da jeg og Turid siktet oss inn mot Svartegga, mens de andre tok sikte mot Daurmålsvatnet og nedkjøringa til Reindalsseter.
Turid på vei opp den litt bratte sida mot skaret mellom 1718-toppen og Svartegga. Før vi gikk opp her dumpet vi for øvrig alt av mat, øl og annen dauvekt for å spare litt krefter. Dette ble plukket opp på returen.
Vi gikk først oppom 1718-toppen, hvor dette bildet er tatt fra. Her var det fin utsikt vestover mot Storfjellet (tv) og Sæterhornet som etter planen skulle bli dagens siste topp.
Svartegga sett fra 1718-toppen. Vi hadde et lite håp om at vi skulle komme oss oppom den også, men terrenget i østsida så såpass krevende ut, at vi bestemte oss for å spare den til dagen etterpå.
Turen var likevel ikke helt over, ettersom jeg også skulle innom Søre Svartegga. For å komme dit måtte vi passere en fin snøegg og et litt bratt parti på ryggen. Her syntes Turid det ble litt for luftig, og valgte å vente på eggen mens jeg gikk bortom toppen. 1718-toppen bak.
Fra Søre Svartegge var det grei skuring å kjøre ned den nevnte snøeggen og videre ned til Daurmålsvatnet, hvor vi dumpet sekkene og tok en rask avstikker opp til Sæterhornet. Nedkjøringa fra Sæterhornet var fin på tidvis lett og fin tørrsnø, mens den siste biten ned til Reindalseter ble litt ødelagt av at sola hadde tatt tidligere på dagen og at det hadde begynt å fryse på igjen. Hvis ikke hadde den sida vært veldig fin.
Da vi kom ned til Reindalseter hadde Oda og Ylva også kommet opp for noen timer siden, og det ble en liten halvtimes afterski i sola med en hel øl, solo og potetgull. Helt nydelig etter en sjeldent lang dag i fjellet.
User comments