Over åpne elver og brutal skare mot Karaldenuten (31.03.2019)
Skrevet av Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startsted | Rongastova (436moh) |
|---|---|
| Turtype | Fjellskitur |
| Turlengde | 6t 34min |
| Distanse | 15,6km |
| Høydemeter | 926m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Karaldenuten (1295moh) | 31.03.2019 16:37 |
|---|
Det var slutten av mars og en nydelig vinterdag. Jeg hadde avtalt en tur med Sigbjørn og kjæresten hans, Mari. Jeg foreslo en fjellskitur til Karaldenuten. Dette så ut som et fint mål for dagen. De plukket meg opp utenfor leiligheten min i 09.00-tiden. Vi kjørte til Voss og videre inn til Rong, som ligger helt i den sørlige enden av Bordalen. Her ligger Rongastova, som har en stor parkeringsplass til disposisjon utenfor.
Vi spente på oss skiene og fulgte anleggsveien så langt den gikk oppover i vår retning. Vi tok etter hvert av fra denne og fortsatte opp til Løkjane i ruten til stien som går her, med bro over elven. Noen koselige hytter i dette området. Det hadde snødd litt dagen i forveien, så føret var helt prima.
Vi hadde fulgt i sporene til et par som gikk oppover på rando. De kom nå plutselig imot oss. Det var da ganske tidlig å snu. De skulle også oppover mot Karaldenuten, men hadde ikke funnet et egnet sted å krysse elven. De valgte derfor å snu. Elven så ikke ut til å være i overkant stri og utfordrende, men Sigbjørn og Mari var lite giret på å bli våt på beina. De ble ganske fort innstilt på å snu.
Snu på en slik penværsdag som denne, uten å i det hele tatt prøve å komme over elven, som i utgangspunktet ikke så utfordrende ut?? Nei, vet du hva! Det er ikke helt meg. Jeg kastet skiene over elven og krysset mens jeg brukte stavene til å holde balansen. Gamasjene hindret at jeg ble våt på beina. Jeg forsøkte etter beste evne å overtale dem til å bli med over. Jeg gikk blant annet frem og tilbake over elven for å bevise at jeg ikke ble våt på beina. Til slutt sa de seg villig til å bli med, og turen kunne fortsette.
Vi gikk nå videre oppover i lien mellom høyde 723 og 730. Over tregrensen møtte vi flere bratte partier, men disse kunne enkelt unngås ved å gå rundt. Lenger oppe var det slutt på den gode snøen. Det var nå kun steinhard skare og is. Med langfeller kunne vi holde det gående et stykke, men til slutt var det klin umulig å få feste. Vi tok av skiene og festet dem på sekken. Jeg valgte en noe bratt rute over noen sva. Steinene var fine og tørre, så det var ikke noe problem å ta seg opp.
Tok skiene på igjen lenger oppe, men fra ca 1150 moh var det så steinhardt at vi bare valgte å sette fra oss skiene og fortsette til fots. Det må jeg si. En slik vedvarende hard skare som dette er ikke ofte jeg møter på. Stort sett er jeg borti enkelte små partier, men her var hele fjellet over 1100 moh like brutalt hardt. Føles som å gå på asfalt. Det var kun små cm vi klarte å spenne inn til stegene oppover. Og da spente vi til vi ble ganske øm i tærne. Sandpapirskaren gav grei friksjon til å gå med hele sålen der det ikke var bratt. Jeg lengtet likevel etter stegjern og øks. Det var ikke veldig bratt, men et fall her klarer man ikke å stoppe med bare spissen på stavene.
Vi kom oss opp og kunne vandre lett bort til toppvarden på Karaldenuten. Flott utsikt over Hardangerfjorden og høye topper rundt. Blant annet Oksen. Det blåste surt her oppe. Vi tok på oss en dunjakke og satt oss ned bak varden i ly for vinden. Her spiste vi niste og drakk varm kaffe og kakao fra termosen.
Knausen like bortenfor så farlig nærme ut i høyde. Jeg måtte bort å sjekke. Den viste seg å være lavere. Vi fortsatte nå ned igjen til skiene og måtte være veldig forsiktig for å ikke skli. Det var utfordrende å ta på skiene igjen på dette føret. Jeg valgte å ta av fellene på skiene. Har stort sett bedre kontroll uten dem på nedkjøringer. Funket fett. Skal si jeg fort fikk god fart på skaren. Det skulle ikke mange sekundene til uten å skrense og regulere.
Klarte å stå ned hele fjellet med skiene på uten å falle en eneste gang. For å unngå klyvepartiet vi hadde gått opp, måtte vi holde en litt mer nordlig kurs og komme inn igjen på ruten lenger nede.
Deilig å renne på den myke snøen i skogen. Ved elven kastet vi skiene over før vi krysset. Så var det bare å renne i gode spor til broen. Herfra og videre nedover anleggsveien var det bare å gønne på, helt til vi omsider ankom bilen ved Rongastova. Tusen takk for en fantastisk tur Sigbjørn og Mari!
Flere bilder
Kart over ruten
Kommentarer