Vinterstid går turen til Torvløysa etter det jeg har skjønt vanligvis via Dyrdalen og Innsetsætra. Ettersom vi hadde planer om å også gå på Kupenibba, og nedkjøringen over breen mellom Torvløysa og Kupenibba mot Herdalen ser fin ut på kartet, hadde vi mest lyst til å forsøke å gå opp fra Herdalssida. Vi var derfor enige om å sjekke ut om det gikk an å kjøre et stykke opp veien mot Herdalen, og eventuelt heller kjøre opp til Hatlestad og gå "normalveien" hvis veien ikke var kjørbar eller stengt. Mtp. at det var kommet en del snø de siste dagene, var nok det en litt vel optimistisk plan. Da vi kom til bommen var det ca. 20 cm snø på veien. Ettersom to av bilene hadde firhjulstrekk og det gikk et bilspor oppover, måtte vi naturligvis prøve vi også. Det gikk som det måtte gå, og etter ikke mange hundre meter var det full stopp (omtrent her stoppet også det andre bilsporet). Heldigvis var det en parkeringslomme der, og vi endte derfor opp med å bruke 15 min på å grave frem den for å greie å snu bilene og få de ut av veien. Ingen tvil om at vi like godt kunne parkert ved bommen. "Fordelen" var at det nå ikke var aktuelt å snu og kjøre til Hatleåsen. Det ble derfor knappe tre km anmarsj på veien før vi tok av opp mot Fursetdalen.
Mads var ivrig på å komme i gang etter pausen, og la i vei i kjent 90-tallsstil med tunge gir rett opp mot det bratteste henget han fant. Etter ei stund kom han skliende sidelengs ned igjen og la seg på halen av feltet.
På toppen var det ca 12 minus og en liten trekk. Vi ble derfor enige om å ta matpausen nede i skaret mot Kupenibba. Det ble derfor et kort opphold på toppen.
Den nokså stusselige 1513-toppen sees i forkant av Grjotdalsnibba og Koppefjellet. Da jeg kom tilbake til skaret var Mats og Steffen allerede på vei opp mot Kupenibba, og de andre var klare for å begynne.
Stegjerna til Eivind falt av sekken hans på vei ned fra Torvløysa. De rullet avgårde og spratt utfor stupet under toppflanken og ned på breen. Ettersom Johnny hadde vært på Kupenibba før, valgte han å bli med Eivind ned for å hente stegjerna.
De sees her nederst i bildet i skyggepartiet der stegjerna stoppa. For å rekke familiære forpliktelser valgte de å fortsette tilbake til bilene i stedet for å gå opp igjen for å ta med Kupenibba.
Nedkjøringa ned breen ble akkurat så fin som vi hadde håpt på. Snowboarderne ga gass og stakk i forveien for å få litt forsprang til utmarsjen ned Herdalen.
Nede i Herdalen er det rett og slett nokså naturskjønt. Noen som har ei hytte å låne ut ei helg kanskje??
Pga god glid og fast underlag ble det artig skikjøring også gjennom skogen ned til dalbunnen. Utmarsjen ble som ventet lang, men det gikk likevel nokså radig. Vi kunne til slutt notere suveren ny pers i turlengde med randoski/splitboard for ganske mange i turfølge. Ikke verst bare det.
User comments