Flott runde fra Glitterheim om Ryggjehøe og Glittertinden (30.08.2018)  6

Written by ArvinDeep (Jarle Flaglien) GSM

Characteristic Trip by foot
Duration 11h 07min
Distance 33.6km
Vertical meters 1,699m
GPS
Ascents Ryggjehøe (2,142m) 30.08.2018 11:00
Glitter-Rundhøe (2,089m) 30.08.2018 13:00
Glittertinden SV (2,072m) 30.08.2018 13:34
Glittertinden (2,457m) 30.08.2018 15:30
Glittertinden Aust (2,274m) 30.08.2018 16:17
Visits of other PBEs Veodalen nasjonalparkgrense parkering (1,300m) 30.08.2018 07:10
Glitterheim (1,390m) 30.08.2018 07:55
Glittertinden hull i fjellet (2,444m) 30.08.2018 14:50

Hadde klokka på 05:00 denne torsdags morgenen. Kom på den leide hytta ved Øvre Sjodalsvatnet på onsdag kveld og la meg vel i nidraget for å være klar til morgenen. Pakket klart det meste før jeg la meg. Så jeg sto opp og bestemte meg for å ta meg god tid til mat og klargjøring.

Klokka 06:10 var jeg i bilen og klar for en times kjøretur til Randsverk og så inn mot Glitterheim. Sykkel bestemte jeg meg for å bruke av de som Glitterheim har liggende ved utfartsparkeringen, så min dyre MTB lå igjen i boden på hytta.

Så tidlig på morgenen var det ikke store trafikken. Jeg møtte vel to biler på vei til Randsverk og ingen derfra og innover. Eneste tegn til liv på grusveien var en elgfamilie på beiting, rett før veien starter sin stigning mot fjellet. Oppå fjellet var det jo både reinsdyr og kuer å se. Ingen mennesker!

Det var vindstille fra hytta men en viss skepsis ble vekket da jeg stoppet for å åpne porten før Storkroken, på vei mot Glitterheim - for der var det skikkelig sur vind. Videre når jeg endelig var framme på parkeringen, så var det skikkelig vindete i Veodalen. Så det ble på med vindlue og sykkelhjelm på toppen av det, før jeg fant en høvelig sykkel, som skulle ta meg til Glitterheim. Da klokka var 07:13 satt jeg på sykkelelen – videre inn i Veodalens vakre landskap.

Morratryne på sykkelparkeringen
Morratryne på sykkelparkeringen
På sykkel mot Glitterheim
På sykkel mot Glitterheim

Jeg var trøtt, jeg var kald og jeg hadde smerter i isjiasnerven som har slått seg vrang fra to prolapser i korsryggen. Gruet meg derfor til sykkelturen som forsterket disse negative elementene. Sykkelen var ikke helt i vater heller. Jeg fikk ikke festet setet helt så det vred seg litt fra side til side og sank ned – når jeg syklet. Så når jeg endelig så taket på Glitterheim, ble jeg glad og gledet meg til å gå på tur. Ca 07:50 var jeg framme på Glitterheim. Jeg parkerte sykkelen og snakket med hunden som bor der, som knurret tilbake. Jeg gikk så inn for å betale for sykkelen, men der var det ingen før 08:00. Så fikk betaling vente til senere på dagen.

Litt ungdom hadde som smått begynt å våkne, det var flere busser fra en folkehøgskole på parkeringsplassen – så her var det faktisk litt liv.

Glitterheim kl 08:00
Glitterheim kl 08:00

Jeg trakk ut mine nyinnkjøpte teleskopstaver og startet på min vandring mot Ryggjehøe. På GPS’en hadde jeg et spor, og jeg fulgte delvis dette samt et tråkk som var litt av og på ift å finne, til jeg kom på høyde med Steinbuvatnet. Da hadde jeg gått en drøy halvtime fra Glitterheim, og klokka var 08:30. Derfra valgte jeg å heller gå bratt først enn å gå på skrå i luftlinje, til jeg kom oppe på platået som fører inn mot Ryggjehøe.

Den sure og kalde vinden jeg hadde merket tidligere kjente jeg mindre og mindre til og solen varmet mer og mer. Jeg har aldri brukt staver på tur før og jeg kjente at de avlastet bra, så nå kunne jeg bare nyte turen – slik jeg hadde håpet.

På tidligere turer har jeg vært litt sløv med spising og ofte gått meg litt tom, før jeg har tatt litt mat. Denne gangen bestemte jeg meg for å spise «noe» ca hver time/halvannen, noe jeg klarte å være disiplinert med, faktisk hele turen. Spesielt oppover så merket jeg at dette var smart. Så det ble to pauser med type «turbar» før jeg tok lunsj i form av niste. Så «turbar», og deretter siste runde med niste før jeg kun hadde nedstigningen mot Glitterheim igjen.

Oppe på Ryggjehøhaugan var utsikten mot Steinbuvatnet og Glittertinden strålende. Det lå badet i sol, og ikke en sky å se i nærheten. Det er jo noen hundre høydemeter som skal forseres, men det gikk overraskende lett – og jeg digger å gå i terreng med store stabile steinblokker. Klokka 09:30 hadde jeg passert 1.900 moh og det ble flatere terreng. Da begynte også Veotindene og andre flotte fjell å synes i horisonten mot Sør-Vest.

Steinbuvatnet og Glittertinden
Steinbuvatnet og Glittertinden
Skyer over Glittertinden
Skyer over Glittertinden
Veodalen
Veodalen

En halvtime senere, litt etter klokka 10:00 kunne jeg også se Ryggjehøe stikke opp som en slags pigg, nå kun halvannen kilometer unna. Litt bekymringsfullt var det at Glittertinden nå lå innhyllet i en sky – som jeg bare håpet ville forsvinne til jeg kom dit.

Første glimt av Ryggjehøe
Første glimt av Ryggjehøe

Så er det jo sånn det er i fjellet, at selv om ting ser nært ut – så er det lenger unna – og tar lenger tid å komme til – enn man ofte tror. Klokka var 10:50, da jeg kun hadde den siste bratta opp til selve Ryggjehøe. Der tittet jeg ned stupet og snakket høyt med meg selv om min høydeskrekk. Kjente på svimmelheten, der jeg gikk opp til selve toppen men fant meg en fin plass å sitte, bak varden, med kremutsikt. Vanskelig å ikke finne en plass med kremutsikt her da… Flott å se ned i Steinbuholet ca 640 meter lenger ned og flott å se mot Nubbene, Besshøe, Veotindene og Galdhøpiggen. Jeg spiste første del av nisten min og gikk så ned på baksiden mot Glitterrundhøe. Det så ikke så langt ut, men i luftlinje målte jeg til ca 2,7 km, så jeg regnet med det ville ta litt tid.

Siste klyv opp mot Ryggjehøe
Siste klyv opp mot Ryggjehøe
Ryggjehøe
Ryggjehøe
Besshøe fra Ryggjehøe
Besshøe fra Ryggjehøe
Galdhøpiggen fra Ryggjehøe
Galdhøpiggen fra Ryggjehøe
Fortsatt skyer over Glittertinden
Fortsatt skyer over Glittertinden
Nautgardstinden fra Ryggjehøe
Nautgardstinden fra Ryggjehøe

Først skulle jeg ned 300 høydemeter, før jeg skulle opp 250 av de igjen til Glitterrundhøe. Nede i «dumpa» hadde jeg også en liten matstopp og der var det fullstendig vindstille, med praktutsikt til Galdhøpiggen. Jeg var ikke 100% sikker på hva som var Norges høyeste fjell, men kikkerten min etterlot ingen tvil. I den så jeg skiheisen på Juvass samt rekkene med guidede mennesker over breen på vei mot toppen. Det var hundrevis av folk – på en torsdag – utenfor ferien… Jeg som oppsøker fjellet for å være alene, ble glad over å være på rett sted til rett tid, og ikke på vei over breen til Galdhøpiggen denne torsdagen.

Det gikk litt trått ned på vestsiden av Ryggjehøe. Delvis fordi det lå igjen litt snø som gjorde det vanskelig å tråkke riktig og delvis fordi steinene var så små og ustabile – helt annerledes enn på vei opp til Ryggjehøe.

Så startet stigningen, først til Glitterrundhøe – som egentlig er en ganske kjedelig kul, i dette landskapet. Var innom to varder, en på vestsiden og en på østsiden, før jeg gikk til 2.000 meterspunktet som «henger» over Stenbuholet. Fantastisk flott å se ned i dalen mot Glitterheim, der det stupte rett ned, nesten 500 meter.

Galdhøpiggen fra Glitterrundhøe
Galdhøpiggen fra Glitterrundhøe
Leirhøe fra Steinbukampen
Leirhøe fra Steinbukampen
Steinbuholet
Steinbuholet

Nå skulle jeg opp fra 2.072 moh til over 2.400 meter og alt på en lang bratte. Sporet jeg fulgte nå var luftlinje mot dette hullet på toppen, som jeg hadde lest om på forhånd. Først var det veldig greit å går for det var store steiner og bratt, i ihvert fall opp til min nye høyderekord på 2.256 moh (Nautgardstinden og Besshøe). Da var klokka ca 14:20 og det hadde gått litt mer tid enn jeg hadde trodd.

Utsikt på vei opp mot Glittertinden
Utsikt på vei opp mot Glittertinden

Derfra og opp så var det slitsomt fordi det nå var en del snø å gå i. Jeg prøvde å gå på «steinbruer» der det var mulig for i snøen gikk det fort opp til kneet. Etter en halvtime var jeg oppe og møtte også her de første menneskene på tur, noen engelskmenn som hadde gått opp fra Spiterstulen og som nå var på vei tilbake. Jeg krysset stien og fant rett fram til det hullet. Ganske skummelt – om det er tåke, er det jo ikke lett å se. Faller man ned der går det 200 meter rett ned på breen under.

Hullet på Glittertinden
Hullet på Glittertinden

Derfra kunne jeg se en del mennesker borte på selve toppen. Jeg vurderte å gå neddom de to 2.000 punktene på Vestre Oksle, men var nå såpass sliten at jeg valgte å la disse være. De kan jeg ta en gang jeg går rett opp fra Glitterheim – bestemte jeg meg for (eller fra Spiterstulen). Derfor ble det bort til selve Glittertinden. På vei bort ble det overskyet, før det lettet like raskt som det kom. Så når jeg var på toppunktet klokka 15:30 var det skyfritt, før det igjen dro over en sky – like etter jeg forlot den. Men det var blikk stille, uten et vinddrag!

Galdhøpiggen vest
Galdhøpiggen vest
Toppen av Glittertinden
Toppen av Glittertinden
Glittertinden utsikt
Glittertinden utsikt
Glittertinden vestover
Glittertinden vestover

På toppen snakket jeg litt med en lærer fra denne folkehøgskolen, som hadde vært med en gruppe opp – og som nå ventet på noen etternølere. Han hadde vært der mange ganger og fortalte hvor fort været kunne snu på toppen, og ikke minst hvordan det kunne være vindstille på «skråplanet» som kan ligge i le for vinden nede mot Glitterbrean.

Jeg var sulten nå, for jeg hadde gått i nesten to timer uten innak, men bestemte meg for å gå ned fra toppen før jeg skulle spise litt. På vei ned unnet meg 20 minutters matpause ved breen over mot Austre Glittertindsoksle, som jeg ser er notert som Glittertinden Aust (2.274 moh). På denne siden var det ganske mye mer folk, ja. Ikke voldsomt, men det var en del folk som kom og gikk. De fleste går jo sikkert fra Glitterheim opp og ned, som nok er en ganske enkel tur.

Ned fra Glittertinden så kom skyene igjen
Ned fra Glittertinden så kom skyene igjen
Glittertinden fra Austre
Glittertinden fra Austre

På vei ned passerte jeg noen fra folkehøgskolen, som aldri nådde toppen. Fint å gå ned med nesa vendt mot utsikt i stedet for inn i bakken. Stien var lettgått, men jeg kjente det jo i beina nå. Jeg tok en geocache på vei ned før jeg satte farten mot Glitterheim. Det gikk smidig, selv om jeg hadde et C-moment – rett før Glitterheim. Typisk å slappe litt av når man ser målet, og grov grus oppå berg blir ganske glatt. Holdt meg akkurat på beina og uten vesentlige strekker, ellers i kroppen – flaks!

Jeg nådde tilbake på Glitterheim klokka 17:37. Der gikk jeg inn og betalte for meg, og jeg satte meg på sykkelen ti minutter senere. Jeg var sliten nå og det blåste mer i dalen, så jeg syntes det var en tung sykkeltur mot bilen. Likevel tok det ikke mer enn 25 minutter, så i etterkant er det lett å se at jeg faktisk var veldig sliten – for det virket mye lenger.

18:25 var klokka da jeg kjørte fra parkeringen og det var deilig å kunne sette på varmeapparatet, litt musikk og kjøre mot hytta. Rett etter Storkroken var det en masse reinsdyr rundt veien. Morsomt å vise ungene bilde av rein som løper over veien! Rett før tregrensa på vei mot Randsverk var det også en masse reinsdyr og før den første hårnålssvingen løp det tre elg over veien. Rikt dyreliv er stas! Tilbake på hytta 19:30, sliten – men veldig fornøyd!

GPS’en viste 34 km, der 14 var sykkel og ca 20 var til fots…

Start date 30.08.2018 07:14
(UTC+01:00 DST)
End date 30.08.2018 18:21
(UTC+01:00 DST)
Total Time 11h 07min
Moving Time 8h 38min
Stopped Time 2h 29min
Overall Average 3.0km/h
Moving Average 3.9km/h
Distance 33.6km
Vertical meters 1,699m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.