Førdesveten fra vest - og nærkontakt med perleugle (26.01.2019)

Ivar var straks med da jeg sendte sms om turfølge til Førdesveten. Jeg hadde ikke gått turen fra vest tidligere, og vi valgte derfor denne ruten. Ved ankomst parkeringen ved Stranda Skule hadde det falt mer snø enn noen mil lenger nord på øyrekken, og det var ingen spor ved stistart. Heldigvis hadde vi begge med brodder, og vi begynte å gå i kram nysnø; Ivar først brøytende spor som den sprekingen han er. Stedvis problemer med å finne stitraseen, og måtte ved en anledning ha hjelp av Peakbookappen for å forsikre oss om at vi var på rett sted. En del opp og ned før det på slutten ble en del netto stigning, etterhvert i 30-35 cm våt nysnø. Nærmere toppen hadde vinden herjet med snøen, og selv om vi forsøkte å følge avblåste rygger, var det ikke til å unngå at vi måtte krysse flere leområder med fonner hvor vi sank tildels ned i knedyp snø. Kald bris fra sørlig retning og lett snødrev på toppen, så vi satte nokså snart nesen nedover igjen

Tendens til snubling og skliing med klabbende brodder på vei ned, men klarte oss uten de store uhell(ble du veldig våt på bena; Ivar?) Idet vi gikk gjennom høyvokst einerkratt ble Ivar plutselig oppmerksom på en fugl som lettet opp foran oss. Denne satte seg på en einerbusk like ved stien og kikket på oss; en liten ugle; senere bestemt til perleugle, etter hjelp fra lokal ornitologiekspert Julian Bell. Med kulerunde øyne satt den og betraktet oss idet vi nærmet oss forsiktig, til slutt var vi bare 2-3 meter fra der den satt, og vi fikk begge tatt brukbare bilder med mobilkameraene. Dette var en skikkelig bonus på en turmessig litt trå dag; fantastisk!

(Er det noen som vet hvordan man får et bilde som er tatt som "stående" bilde, til å forbli stående/rotert til stående i Peakbook turartikkel??!!)

Takk til Ivar for en frisk og uventet innholdsrik tur!