På tur alene. Starter optimistisk med ski på beina etter Strynsfjellvegen, men lite snø gjør at disse blir satt igjen ved hengebrua over Heillstuguåe. Resten av turen blir derfor en ren fottur. Hard skare og noe is gjør at man må trå varsomt enkelte plasser, men stort sett er det greit å komme fram.
Går om 1317-toppen ved Åfottjønnin. Her skremmer jeg opp 7 ryper, forøvrig det eneste jeg ser av liv på hele turen.
Fortsetter videre sørover og oppover til breen mellom Skridulaupen Øst og sørøst. Fram til nå har jeg for det meste gått i skygge, men inne på ryggen kommer jeg endelig opp i sola. Herlig! Og for en utsikt!
Er først oppom 1949 så 1925 før hovedtoppen. Det er litt hard og ekkel skare opp mot midttoppen.
Sitter i vindstille ved toppvarden og spiser nista og nyter den storslåtte utsikten. Kan lett kjenne igjen Stryneskåla, Havaldetreet med Tindefjell, Lodalskåpa, Rivenoskulen, Hurrungane ++. Men tida går så jeg må se å komme meg ned igjen; skal også bortom sørøstre.
Følger egne spor tilbake til skaret mellom midtre og østre, og herfra holder jeg høyden til skaret mot sørøstre. Idet jeg når siste toppen går sola ned og mørket kommer sigende. Skynder på ned breen og da jeg har snublet meg ned til Åfottjønnin dukker månen opp, og gir kjærkomment orienteringslys!
Jeg har store planer om flere topper på denne turen, men det rekker jeg heldigvis ikke, så hit må jeg tilbake!
User comments