Killingen og Sokseryggen (28.07.2018)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Start point | Storfløye parkering (1,330m) |
|---|---|
| Endpoint | Storfløye Parkering (1,330m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 10.0km |
| Vertical meters | 700m |
| Map |
|
| Ascents | Geite (2,002m) | 28.07.2018 |
|---|---|---|
| Killingen (2,014m) | 28.07.2018 | |
| Sokse Ø1 (2,092m) | 28.07.2018 | |
| Sokse Ø2 (2,063m) | 28.07.2018 | |
| Visits of other PBEs | Storflye p-lomme (1,330m) | 28.07.2018 |
En rolig dag med morsomme utfordringer
Endelig en fridag med tid til egne prosjekter. Beina var derimot slitne etter flere dager med føringsturer, og formen var ikke helt på topp. Værmeldinga melte yr, og torden fra kl 14.00. Bestemte meg for å forsøke meg på Killingen oppunder ryggen mellom Sokse og Geite, i og med at dette var en av de få Smørstabbtindene jeg manglet. Denne hadde også trigget interessen min lenge, på grunn av sin flotte beliggenhet og noe beskjedne kjenthet. Pakka sekken med litt niste, noe klær og litt div før jeg tok stavene i hendene og forlot parkeringa.
Innmarsj i mektig landskap.
Planen var enkel - opp til Killingen via denne steinrøysen sør for selve pinakkelen, opp til ryggen mellom Sokse og Geite, plukke med Sokse Ø1 og Ø2, for så komme seg bort til Geite og hjem før tordenværet slo til.
Inn dalen fulgte jeg til tider stien som fører til innsteget for Bjørnebreen for de som ønsker et besøk på Storebjørn. Etter som det passet seg krysset jeg elva, som for øvrig var vanskelig å krysse uten fuktige støvler, og siktet meg inn mellom Geita og 1644punktet. Gressbakker og søle preget ferden opp hit, men skyene holdt seg gråe og uværfrie enn så lenge. Videre opp til Killingen fulgte jeg steinrøysen opp til sørsiden av pinakkelen og vurderte veien videre. Fant ut at vestre side av pinakkelen var enkelst, siden sørsiden byr på svært mosegrodd fjell. På siden her var det mye sva og dermed litte håndfast. Fotarbeidet var derfor avgjørende her, men deilig fjell gjorde susen. På regnværsdager er nok denne veien opp lite gøyal. Opp selve pinakkelen var det autostrada, og graderingen 2+ merket jeg fint lite til. Flott topp med fantastisk beliggenhet, og Storebjørn har nok aldri sett mektigere ut.
Opp til Sokseryggen og veien videre
Kikka en stund på rutevalgene opp mot selve ryggen. Jeg dro meg mot høyre og begynte å klatre i et hjørne som kunne by på fin klatring i fast tørt fjell. Her bomma jeg imidlertid mye, for jeg burde nok dratt meg langt mer til øst, hvor klatring/klyvingen skal ligge på max grad 2+. Min rute derimot kunne by på spagatklatring og beinarbeid som det lukta grad 4, om ikke grad 4+ enkelte flytt. Ikke særlig høy i hatten her, håpløs som vanlig. Kom meg tilslutt opp på en liten hylle, og herfra var fjellet noe løser, men slakere opp til selve toppryggen. Så varden til Sokse Ø2 ca 70m lengre øst, hvor dette er det punktet man ca skal komme opp på om man treffer riktig på rutevalget. Dagens klimax var over enn så lenge, og løp bort til Sokse Ø1 for hente denne. Fant flere marihøner som klamret seg fast her oppe på den grove rødfargede eggen. Imponerende at de klarer å rote seg opp hit, og ikke minst at de klamrer seg fast i slike ugjestmilde forhold.
Bort til Sokse Ø2 var det lett, og kjempemorsomt, før denne hammeren ned mot Geite avbryter flyten. Har tydeligvis ikke studert turkildene godt nok, for her valgte jeg å omgå hammeren på nordsiden. Et svært luftig alternativ hvor nedklatringen først var relativt enkel, før den så traverserer videre rundt og ned blant noen store blokker og trange hyller. På hyllene befant, uten tvil, dagens mest utsatte punkt seg. Akrobatiske beintak med lange flytt, og små fingertak som var både løse og best som nytteverktøy som balansestøtter med et mykt grep. Kom meg forbi dette og videre ned foran hammeren. Her oppdaget jeg vardene som førte ut på sørsiden for hammeren. Morro med nok et alternativt veivalg. Opp til Geita var det enkelt, og en herlig utsikt til Smørstabbtindene. Tordenværet tordnet over Hellstuguryggen og Urdadalstraversen, så nå var det bare å komme seg ned i full hast.
Ned fra Geita
Nedfarten gikk på til dels vardet sti som både kom og gikk som den ville selv. På nordøstsiden var det mye snø, og ga en lett vei ned til gressdekte og myke områder. Tordenværet snudde derimot i siste liten og satte kurset innover mot Galdhøpiggen og områdene rundt denne. Tok det derfor mer rolig, og nøt de små solstrålende som pressa seg gjennom skydekket. Kryssa Tverrbyttbekken på samme sted som tidligere, og kjørte på mot bilen. Geita i seg selv kan jeg sterkt anbefale som kveldstur, men om ettermiddagen er tilgjengelig og klyveferdighetene greie så er denne rundturen noe litt utenom det vanlige og en enkel vei til fantastiske naturopplevelser.
User comments