Tverrbytthornet og traversen videre (04.07.2018)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Start point | Leirvassbu (1,400m) |
|---|---|
| Endpoint | Leirvassbu (1,400m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 00min |
| Distance | 16.0km |
| Map |
|
| Ascents | Presten (1,511m) | 04.07.2018 |
|---|---|---|
| Midtre Tverrbottinden Nord (2,151m) | 04.07.2018 | |
| Midtre Tverrbottinden Sør (2,106m) | 04.07.2018 | |
| Store Tverrbottinden (2,161m) | 04.07.2018 | |
| Søre Tverrbottinden (1,971m) | 04.07.2018 | |
| Vest for Søre Tverrbottinden (1,946m) | 04.07.2018 | |
| Tverrbytthornet (2,102m) | 04.07.2018 | |
| Tverrbytthornet V0 (2,030m) | 04.07.2018 | |
| Vestre Tverrbytthornet (2,035m) | 04.07.2018 | |
| Visits of other PBEs | Leirvassbu (1,410m) | 04.07.2018 |
Hetebølge over Tverbytthorn og tinder
Høytrykket nekta og gi seg i Jotunheimen og endelig hadde jeg en fridag. Vurderte mye, men fant mening i å ta en tur med ikke så mange høydemeter og lang innmarsj. Vurderte både Urdadalstraversen, Semelholstraversen og Bukkhøe, men Tverrbytthornet hadde jeg heller ei vært på. Kort tur, rykter om rødt og deilig fjell. Valget var tatt og jeg var klar.
Tverrbytthornet
Jogga innover i 10 draget i t-skjorte, shorts og en camelback med 30m tau, sele og div, vann og mat. Mye folk på stien så ble mange stopp med raske samtaler, hyggelig!
Opp mot Tverrbytthornet antok jeg at det skulle være løst og det var løst. Samtidig ikke så bratt og dermed helt greit. Oppe på eggen preges underlaget av herlig grovt fjell med masse friksjon. Kun en rask avstikker opp til selve toppen fra skaret.
Herfra og bort til Vesttoppen er det enkelt, men med et lite utsatt parti somme forseres. Noen liker seg her, andre ikke. Benyttet et hyllegalleri ut mot nord, før det er straka veien mot toppen. Her møtte jeg to andre som sto og vurderte den kommende hammeren. De hadde ikke med tau så de vurderte dermed å omgå denne nede i den særdeles løse sørflanken. Litt redende engel her da når jeg dro frem tau og sele fra sekken. Det ble dermed 3 rappeller og dermed kunne alle tre fortsette videre. Jeg satt meg ned for en lunsj, mens de to andre fortsatte videre.
Resten av turen
Varmen sto i taket og det gikk liksom ikke å få i seg nok vann. Også var terrenget så gørr kjedelig. Steinur på steinur og det sa aldri stopp. Slik fortsatte det egentlig hele turen inntil Store Tverrbottntinden hvor ura var mer behagelig og stupet på nordsiden ga noe artighet med terrenget. Vurderte Vestre Tverrbottntinden, men hode kokte i varmen så tusla heller bare ned i dalen.
Holdt høyden bort til Paven og videre ned til Leirvassbu.
Flere bilder
User comments