Høganovi (07.11.2018)

Over 10 uker siden noenlunde "skikkelig" fjelltur, men meldt "sommertemperaturer"på Vestlandet denne dagen; 15 C, kanskje opp mot 20 gr på fønvindbegunstigete lokaliteter. Så derfor en gunstig mulighet for å dra til Kvamskogen for bestigning av en mulig "attegløyme"av en pf100 topp; Høganovi. Var egentlig litt usikker om jeg hadde "slengt innom" Høganovi på en av mange skiturer til Tveitakvitingen på 1980-1990-tallet, men med såpass usikkert minne og ingen dokumentasjon, var det bare å komme seg av gårde og få det gjort! Pent vær da jeg kjørte før soloppgang hjemmefra, og lovende temperaturer; opp i 14 C enkelte steder allerede! Parkerte ved RV7 like forbi avkjørselen til Furedalen Skisenter og startet å rusle oppover Mødalsveien. Like forbi Røde Korshytten tok jeg av sti til høyre merket Fossdal.Ca 100 hm stigning opp til Fossdalsvatnet, deretter relativt flatt inn til Fossdal. Og her begynte stigningen for alvor. I fortsatt laber form gikk det meget sakte jevnt oppover på (i begynnelsen..) bra sti etterhvert markert med varder, først i sørvestlig retning syd for Fossdalshorga, siden i tiltagende skrint høyfjellsterreng svingende mer mot høyre/vestnordvest mot Høganovi. Mye opp og ned over nordøst/sørvestløpende rygger; fra ca 900 moh mer og mer snøfonner i forsenkninger og lesider, som hadde blitt myk i varmen (snøen altså..), og gjennomtråkk var uunngåelige

Siste 100 høydemetrene, definitivt fortsatt i knapt rusletempo, var ganske bratte, med eiendommelig bergart som hadde brukket av med skarpe bruddkanter og skapt tallrike trappetrinn. Sammen med tiltagende tetthet av snøfonner og bratte avsatser, ble det mer spissrotgang enn den rette linje som "gjorde susen" opp siste stykket til Høganovi 1101 moh.
Her oppe var det kraftig østavind, anslått liten kuling. I tillegg hadde det vært skyet størstedelen av dagen her inne, så drømmen jeg hadde hatt dagen før om å ligge og sole meg på toppen, viste seg å være totalt urealistisk fantasi grensende til det nesten svermeriske (vi snakker tross alt november her min gode mann...)
På så å si helt vegetasjonsløst fjell valgte jeg en vestligere rute ned igjen for å unngå alle tverryggene jeg hadde måttet forsere på vei opp, og her gikk det atskillig raskere, dog uten å unngå kryssing av flere snøfelter/fonner også her.
Etter litt var jeg nede i mere kjent terreng, på stien som stort sett følger vinterløypen fra Mødalsseter via "Stueveggen" til Tveitakvitingen, og fulgte denne greit til Mødalsseter hvor jeg kom inn på god grusvei og kunne skru tempoet opp et hakk eller to de siste kilometrene ned til bilen.
PS-Jeg har nok ikke vært på Høganovi tidligere...