Sure novemberdager, i den såkalte mellomsesongen, er velegnet til å utforske områder som ikke blir prioritert resten av året og få lagt inn noen gode treningsøkter. I dag ble det derfor en tur til Brandal i Vanylven der jeg hadde sett meg ut, en for min del, lang runde. Formen er ikke all verden etter lite aktivitet i høst, og det ble dermed en slitsom dag i sur vind på variabelt underlag og med mye regn den siste halvannen timen. Når det er sagt er det sikkert fint her på godværsdager, med alle de flotte vannene og hyttene som ligger spredt utover området.
Fra Bjørlykkjehornet går det merkede, men litt utydelige, stier sørover over Kofthornet og i retning Såta og ned til Kvannskaret. Generelt for hele området er det veldig mye merking i form av blåfargede pinner, men mange av de merkede rutene har ikke skikkelig sti.
Utsikt fra like under Såta mot Vorakinna (t.v.). Frem til hit hadde det vært en del småjogging, men herfra gikk tempoet ned som følge av mye underlag av typen som fort gir både overtråkk og ankelbrudd.
Fra Vorakinna er det merket sti i retning Litlebøra og Storebøra. Denne ble ikke fulgt første del ned fra toppen, men jeg kom inn på den lengre ned på ryggen. Det var for ørvig nokså vått nede i Vorakinndalen i dag. Her kan du ikke regne med å gå tørrskodd.
De første 18 kilometrene til Storebøra hadde jeg prøvd å holde et ok tempo med jogging i de slake partiene, men nå begynte kreftene å ta slutt. Utsikt fra Storebøra mot Bjørlykkjehornet, Såta mv.
Fra Storebøra så resten av runden jeg hadde planalgt fryktelig lang ut. Det var ikke motiverende å skjønne at Litekrokornet, den av toppen som ligger lengst fra startpunktet, lå enda lengre bak enn toppene som sees bak det bakerste av vannene som sees på bildet. Her ga jeg egentlig litt opp å fullføre runden, men tenkte et jeg bare fikk traske avgårde så lenge det var lys.
Etter passering Storehornet flater terrenget ut mellom en del småtopper som jeg lett droppet å gå innom i dag. Her var det stort sett ikke sti, men motivasjonen steg litt av at Storekrokhornet nærmet seg raskere en forventet.
Jeg valgte å gå bratt ned fra Storekrokhornet (litt til høyre for toppen på bildet). Fra vannet og opp Litlekrokhornet var det ikke lange biten, selv om underlaget var det verste på turen.
Fra Litlekrohornet (t.v.) fulgte jeg tidvis et svakt tråkk forbi Krokedalsvatnet og opp en dal i retning turens siste topp, Lidahornet. Greit nok å gå her, men striregnet som satte inn la en kraftig demper på turkosen.
Fra Lidahornet handlet det bare om å komme seg tilbake til bilen før hypotermien satte inn. Det siste bildet tatt fra Børevatnet i retning Storebøra er nokså beskrivende for vær og stemning på slutten av turen.
Takk. Det var mer enn langt nok i går. Kombinasjonen av for dårlig form og ei knebøyøkt kvelden før gjorde at jeg nesten ikke greide å stege ut og så ut som en 90 årig giktpasient på slutten.
User comments
kjemperunde
Written by kobbenes 06.11.2018 12:14i hardcore sunnmørsvær. ser ut som flott fjellmaratontereng på ein tørr og fin haustdag :-)
Solid runde!
Written by Affen 03.11.2018 19:16Kudos :-)
Sv: Solid runde!
Written by j_snorre 04.11.2018 15:01Takk. Det var mer enn langt nok i går. Kombinasjonen av for dårlig form og ei knebøyøkt kvelden før gjorde at jeg nesten ikke greide å stege ut og så ut som en 90 årig giktpasient på slutten.