Årets siste totusen (28.10.2018)

Det var sånn vintertid natt, så vi hadde masse ny og gammel tid, men vi stod i alle fall opp kjempetidlig ny tid og reiste til Skjåk. Men da vi kom til der vi skulle gå fra var broa tatt av den store Skjåkflommen og vi kunne ikke gå der likevel, så måtte vi kjøre langt tilbake og gå fra et annet sted.

Det var istebikkjekaldt og jeg frøs en del i starten. En liten bekk var vanskelig å komme over og vi møtte noen elgjegere. Til slutt kom vi opp i sola, men da kom det også veldig kald vind. Mamma var veldig sliten i dag, så hun snudde mens jeg og pappa gikk videre.
Etter hvert begynte jeg og pappa også å bli slitne, og så blei det sånn løse steiner og hullete steiner under snøen. Jeg landet med leggen på en skarp kant og måtte gråte litt. Det var skikkelig vondt.
Men til slutt kom vi til toppen. Der blei det Tuc-kjeks og varm saft. Pappa var lei seg fordi det store kameraet ikke virket, så han kunne bare ta bilder i det fine været med mobiltelefonen.

På vei ned, hørte jeg et stort hyl fra pappa og så datt han bare. Han tråkket visst over i et skjult hull, og hele veien på vei ned hylte han som en gris hver gang han trådde feil. Etterpå turen blei foten dårlig og han går med krykker litt og klager på at han ikke kan gjøre noe som helst.

Sola gikk ned mens vi var på vei ned og jeg blei ganske sliten. En siste kopp med varm saft hjalp litt før vi gikk ned den siste bratte bakken og møtte mamma. Ikke akkurat den morsomste turen. Iskaldt, langt, slitsomt. Men jeg fikk en ny topp da, og jeg kjente igjen Storebjørn med en gang, mens pappa måtte hjelpe meg litt med Storen, Galdhøpiggen og Glittertinden.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Kart