Trolltindtraversen [Brustindtraversen] (24.09.2016)  

© Atle Solholm

Jeg hadde på dette tidspunkt vært én gang på Ytstetind og én gang på Trolltind [Brustind], og jeg hadde lenge siklet etter å gå denne traversen. Da jeg besøkte Trolltind i oktober året før, husker jeg at jeg stod oppe på kanten og kikket nedover traversen mot Ytstetind, og at jeg syntes den var altfor bratt å skulle prøve seg på. Men jeg husker også at jeg tenkte det måtte være mulig å prøve seg andre veien, altså å gå traversen fra Ytstetind opp på Trolltind, og siden var denne muligheten blitt som en besettelse inne i hodet mitt. Jeg hadde søkt på nettet uten å finne veldig mye om denne traversen. Jeg fant noen innlegg av folk som hadde klatret opp med sikring og ordentlig fjellklatrerutstyr, men jeg fant ikke svar på om det i det var mulig for en som aldri har trent i klatrevegg å gå eller klyve opp denne traversen alene og uten sikring.

© Atle Solholm

Etter en god frokost satte jeg meg opp i bilen og kjørte til Flatebygda innerst i Flatevågen på Vestnes. Kona hadde stasjonsvogna på jobb, så jeg måtte ta lastebilen. På Flate tråklet jeg meg oppover noen smale gårdsveier som jeg også hadde gjort ved noen tidligere anledninger, men denne gangen med en atskillig større bil. Jeg betalte bompengene, og kjørte det korte stykket gjennom skogen bort til parkeringsplassen. Jeg mener å huske det beløp seg til kr. 20,- og det var ikke angitt noe ekstra for lastebil).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter å ha satt fra meg bilen, ga jeg meg i kast først med setervegen opp til Flatesetra, deretter stien opp mot foten av Ytstetind, og så til slutt det steinete terrenget opp mot toppen av fjellet. Fra toppen på Ytstetind fulgte jeg fjellryggen vestover mot Trolltind. I starten går denne ryggen littegrann nedover, sånn liksom bare for å sørge for at Ytstetind får en primærfaktor på drøyt 140 meter. Trolltind og Ytstetind er jo på en måte en slags tvillingtopper; fra sør ser de ut som ett stort fjell som et kjempetroll en gang har tatt en stor bit fra. Fra bunnen av traversen og opp mot toppen av Trolltind, blir det så gradvis brattere og brattere. Dette partiet har også noen høye trinn som ikke er så enkle å forsere. I tillegg er fjellsida ekstremt bratt ned både på nordsida og på sørsida av eggen, og jeg endte med å krysse frem og tilbake over eggen noen ganger på jakt etter en egnet trasé jeg kunne gå.

Det trasévalget som fungerer (og som jeg også har benyttet i ettertid), er at man holder seg på sørsida av eggen første biten på vei ned fra Ytstetind; man krysser så over til nordsida når man nærmer seg laveste delen av traversen, så må man over på sørsida igjen ettersom det blir stupbratt ned på nordsida. Etter at man for alvor har begynt klyvingen, holder man seg imidlertid ikke så lenge på sørsida, med mindre man har med seg klatreutstyr og sikring etc. Etter bare noen klatremeter, krysser man på nytt over til nordsida av eggen, hvor man finner ei grasrenne man klyver ned i; og så bærer det oppover denne renna til den tar slutt, og deretter går resten i grunnen av seg selv.

Man blir skitten på knærne av å klatre opp dette siste partiet, og det er ikke til å unngå at man får lav og mose og jord under fingerneglene. Turen må dessuten sies ikke å være helt ufarlig. Faller man ned på en av sidene er man ferdig, og mister man taket og begynner å skli oppe i selve traversen, kan det også lett gå galt. Begynner man for eksempel å skli nedover i den ovenfor nevnte grasrenna, så har denne en veldig brå avslutning i nedre enden, og sklir man utfor der, så bærer det lukt i avgrunnen. Jeg fraråder derfor at man gir seg i kast med denne traversen dersom det er vått og glatt, og går man mange sammen, er det helt sikkert lurt å gå i tau.

Det tok meg ca. halvannen time å gå fra toppen av Ytstetind til toppen av Trolltind, men jeg hadde aldri gått denne turen før, og brukte en del tid på å finne den traséen jeg har beskrevet ovenfor. Jeg har gått denne traversen også i ettertid, og da brukte jeg ikke mer enn knapt en time fra ene toppen til den andre. Men denne første gangen hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ikke skulle utsette meg selv for noe som var for farlig, og derfor klatret jeg blant annet også ned igjen et stykke på sørsida av eggen opp mot Trolltind fordi jeg syntes det ble for bratt, og så fant jeg stedet der jeg kunne krysse over til den før omtalte grasrenna på nordsida av eggen, hvilket gjorde at jeg kunne fortsette.

Fra toppen av Trolltind fortsatte jeg i retning Sandsfjellet/Middagsfellet, men tok snart av og fulgte stien som går ned mot Nedste Trollvatnet. Derfra bar det så opp igjen til Båtreset, og så var det bare å følge stien ned til Flateseter, og derfra går det jo en grusvei ned igjen til Flate. Totalt tok turen meg ca. fem timer og førti minutter; to timer fra Flate opp til Ytstetind, halvannen time fra Ytstetind til Trolltind, og så ca. 2 timer og 10 minutter ned igjen fra Trolltind til Flate. I lastebilen ventet en stor pose potetgull og halvannen liter brus på meg - velfortjent etter en slik tur skulle jeg mene.

På Google maps har jeg tidligere lagt ut bilder fra turen samt et review på engelsk om Trolltind og Trolltindtraversen. Man får opp dette ved å søke etter "Trolltinden - Vestnes" på Google maps.

© Atle Solholm