Flott rundtur Vasslausfjellet/Eikelifjellet (27.10.2018)  

Turfølge: Tommy
Målet denne gangen var å sjekke ut det frivillig vernete Vasslausfjellet og Eikelifjellet Naturreservat som besitter svært varierte natur/skogstyper. Mange rødlistearter er det også funnet her.
Spent parkerte vi ved Kommunestua p-lomme i noen minusgrader og tuslet innover bomstengt grusvei.
Vi hadde ikke gått langt før jeg ble var av en svær rovfugl som svevde uanstrengt og majestetisk over oss, en flott ung kongeørn sirklet rolig over reservatet på ganske nært hold. God start!
Etter en hundre meter oppdaget Tommy en flott ung elgokse på 50m hold. Oksen glanet kort før den ruslet sakte litt høyere opp i terrenget, der ble den stående og myse på inntrengerne ganske så lenge før den rolig gikk inn i skogen. Meget flott observasjon av elg på kort hold...hvilken start på turen!
Etter en stund på grusvei sto det skiltet til Vasslausfjellet og vi brakk av innover uryddet hogstvei....ikke fullt så interessant må vite, derfor brakk vi av oppover bratte urørte blandingsskogslier. Mye nedfall og minner mye om Trillemarka til tider.
Sola rant sakte over Eikelifjell og sendte mjukt spotlys inn i det høstkledde reservatet, god stemning, men fortsatt herlig frisk og kald luft.

© Rune Olsen

Oppover mot Vasslausfjellet NV åpnet det seg opp og mange plasser så det ut som setertufter. Ofte med krokete barlinder plassert midt på vollen, meget flott skue. Bjørka sto også stolt i sin flotteste høstskrud idag.
En vanvittig flott høstdag på alle måter.
Flott utsikt på toppen og særlig Lifjell sto seg godt ut med snø på toppene.
En pause var påkrevd her oppe før vi tuslet ned i skaret oppunder Vasslausfjellet.
Utrolig mange flotte gamle furuer, friske, halvdøde og døde i flott forening på vei opp og på selve toppområdet. Turkasse på toppen.
Sola varmet nå så vi tok en lengre matpause i sørlia. Flott utsikt over tilsynelatende urørte og store skogsområder, flott skue.
Etter pausen tok vi "kompasskurs" Eikelifjellet. Dette valget skulle by på noe vanskeligheter.
Stupbratt på alle kanter. Valgte etterhvert å gå ned et meget bratt skar og vi kom ganske langt ned før vi skjønte at vi endte i storur der nede og ikke var det sikkert om vi kom oss ned dit attpå. Altså prøvde vi neste skar...men nei...dæven hvor vanskelig det var å komme ned der også og ikke forsvarlig. Dermed prøvde vi neste skar selvfølgelig. Utrolig bratt her også, men likevel ikke fullt så bratt, dermed bar det svært forsiktig nedover. Etter en kort stund kom vi til ekstremt lettutløselige løsmasser. Etter et par små steinskred Tommy utløste, som potensielt kunne truffet meg som gikk foran, ble det straks igangsatt nedstigningsregler, meg fortsatt foran mens Tommy ventet på mitt klarsignal til å gå/rompeake nedover, utrolige scener der oppe brattrenna. Vi utløste små steinskred omtrent hele veien ned, sjelden jeg har opplevd makan. Utrolig spennende og moro men dæven hvor forsiktig man måtte forsere ned her. Nede i bånn ventet en tettskau som tilogmed innebar krabbing gjennom bushen mens barnålene rant ned i buff og genser, var reine nåleputa når vi endelig kunne begynne oppstigning til Eikelifjellet. Offroad på sitt beste dette :-)
Etter en kort barnålfjerningseanse bar det bratt oppover og gjennom utrolig flotte, varierte skogstyper. Gammaleik og furukjemper side om side i sørlia. Mye artig klyving langs ruta vi gikk om man vil, mulig å gå rundt om man ønsker det også. Herlig åpent terreng, med mye bart fjell.
Fantastisk flott topp denne Eikelifjellet, den flotteste på turen!
En stor flott røy tok til vingene på toppen.
Så ble det langpause i lyngen utved stupet mot sør, med oktobersola godt plantet i fjeset.
Lå leenge og nøyt den friske høstlufta og skogens stillhet, kun avbrutt av ravnenes hese rop, før vi tok en liten runde med kamera, og så tilbake i full strekk i lyngen igjen. Kunne blitt her oppe, men tilbake til sivilasjonen måtte vi.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Området kan absolutt anbefales på det varmeste!