Clouds Rest - kosetur som blir luftig på slutten (05.10.2018)  

Da var det klart for første toppturen i California! Etter å ha vært turist nede i selve Yosemite-dalen dagen før og sett Half Dome et stykke "borti der" og beundret El Capitans gedigne stup på kloss hold og ristet på hodet over Sondre og andre klatrere (:)) så var det endelig vår tur. Men vi startet fra baksiden...

Vi hadde overnattet i feriebyen/vintersportsstedet Mammoth Lakes og hadde vel en drøy times kjøring opp til Tenaya Lake hvor turens utgangspunkt var. Egentlig ikke noe poeng i å skrive om bilturer, men denne gangen var det nettopp det, for mørkekjøringa inkluderte et møte med selveste svarte bamse! På vei opp fra Lee Vining ble vi med ett var en mørk skapning foran bilen, og den var ikke mørk bare på grunn av tida på døgnet, da vi var nære nok så var det ingen tvil om at det var en luntende svartbjørn vi forstyrret midt i nattevandringa. Den flyktet ut i buskaset og forsvant. Så hadde vi med ett fått se vill bjørn for første gang i livet. Det teller jo tross alt ikke å ha sett bjørn i bjørneparken. Kort etter måtte vi stoppe for rådyr med kalv. Mon tro de klarte å passe seg for han far sjøl...

Snaut 20 minutter seinere forlot vi bilen og med hver vår hodelykt ruslet vi innover i skogens mulm og mystiske svartbjørnmørke. Lite rovdyrvante som europeere flest er innrømmer jeg glatt at det fantes en del spenning i meg, ja sannsynligvis hos oss begge. Men lykter og lyder og samhold skulle vel gjøre bamse relativt uinteressert satset vi på. I ettertid med fasiten i hånd for akkurat denne delstaten kan jeg lire av meg at svartbjørnproblematikken er temmelig oppskrytt. Hvis man vokter maten sin får man være i fred, og vi har tilsynelatende med et svært lyssky dyr å gjøre. Men for å sitere en Vassfar-uttalelse fra Arne Næss: "Aldri har jeg følt bjørn så sterkt som på denne turen!"

Det lysnet uansett av dag i det stigningen begynte for alvor. Foreløpig kaldt og klart høstvær. Stien gikk stadig i hårnålssvinger, eller switchbacks som de kalles her. For en villmarkssjel virker stiene litt vel forseggjort, men jeg prøvde å være innstilt på å akseptere at sånn er det i USA utafor Alaska, dette var en annerledes turferie, og jeg fikk ta til meg det fine landskapet. Og det siste var ikke noe problem her!

Vi passerte et lite tjern som like godt kunne ligget i Drammensmarka og fulgte stien snart opp og snart litt ned før det på motiverende vis gikk rette vei igjen. Og etter ei matpause like oppunder Clouds Rest med utsikt mot flotte Sierra Nevada-fjell var det duket for turens høydepunkt, den luftige eggen! Trodde jeg... Joda, den var morsomt luftig langt innafor komfortsonen, men moroa var jo over nesten før den hadde begynt, det var rett og slett skuffende kort dette partiet, vi var straks på toppen. Dette var eneste skuffelsen på turen. For været var knall og Yosemite-utsikten selvsagt formidabel!

Tida går fort på topper, så selv om vi ikke somlet så mye som jeg av og til kan gjøre så ble vi nok nærmere en time på Clouds Rest. Morsomt var det å se alle de enorme svaene her. Yosemite er alpin skogsnatur med innslag av overdreven Vassfaret- og Vidalen-natur formet etter Utladalsprinsippet sammen med tydelige spor av Telemark. Men Hægefjell kommer til kort mot Half Dome, det er sikkert og visst! Jeg kjente iblant på at det hadde vært moro å ha vært på domen, men den er tøff å oppleve i profil også. Uansett har jeg null behov for å stifte bekjentskap med Thank God Ledge eller resten av hovedstupet...

Etter en stund tok vi fatt på den rolige tilbaketuren som forløp uten spesielle begivenheter. Vi hadde enn så lenge beholdt norsk døgnrytme, og selv om klokka bare var rundt 12 midt på dagen var det allerede langt på dag for oss. Straks ventet lange kjøreetapper og flere spesielle turer, og vi hadde planer om å legge oss kl 17-18 lokal tid av den grunn.

Denne turen var en god start...