Fjelltur i ørkenen (13.08.2016)  6

Written by Solan (Atle Solholm) GSM

Start point Masada Tourist Centre
Endpoint Masada Tourist Centre
Characteristic Hillwalk
Duration 1h 51min
Distance 6.1km
Vertical meters 843m
GPS
Ascents Masada (63m) 13.08.2016 08:30
Masada-klippen i ørkenen i Judea, sørøst for Jerusalem. Ruinene etter Kong Herodes' palass kan skimtes oppe på platået, og "slangestien" sees i fjellsiden litt til venstre i bildet.
Masada-klippen i ørkenen i Judea, sørøst for Jerusalem. Ruinene etter Kong Herodes' palass kan skimtes oppe på platået, og "slangestien" sees i fjellsiden litt til venstre i bildet.

Masada er en kalksteinsklippe i Judea-ørkenen i Israel, rett vest for Dødehavet. Klippen har et nokså flatt platå på toppen, og her oppe bygde kong Herodes den store (ca. 73 - ca. 4 f.Kr) et palass hvor han kunne bo om vinteren, når han syntes det var for kaldt i Jerusalem, som ligger ca. 750 m.o.h. Ruinene av dette palasset er i seg selv verd et besøk, også om man må benytte kabelvognen for å komme seg opp. Jeg hadde imidlertid vært der en gang før, og det som tiltrakk meg ved denne anledningen var tanken på å gå stien opp fra dødehavssletta opp til toppen av Masada.

Ruinene etter Kong Herodes' palass gjør at Masada-platået er verd et besøk uavhengig av om man tar turen til fots opp slangestien eller om man velger kabelvognen for å komme seg opp.
Ruinene etter Kong Herodes' palass gjør at Masada-platået er verd et besøk uavhengig av om man tar turen til fots opp slangestien eller om man velger kabelvognen for å komme seg opp.

Det som er utfordrende med turen opp på Masada er ikke høyden, men den intense heten. Masada-platået ligger bare ca. 30 m.o.h., mens turistsenteret, hvor man finner slike ting som parkering, suvenirbutikk og kafeteria, og hvor også kabelvognen går fra, ligger ca. 280 meter under havets overflate. Metsada-elven, som kun er vannførende i regntiden, snor seg forbi sørsiden av Masada-klippen, og deretter rett forbi turistsenteret på sin ferd ned mot Dødehavet. Skal man gå Slangestien fra turistsenteret og opp på Masada, må man først ned i dette elveleiet, som man krysser ca. 300 m.u.h., og antall høydemeter man må klatre for å komme seg opp på Masada blir dermed ca. 330.

Stien opp østsiden av Masada-klippen kalles   "Slangestien" fordi den snor seg som en slange opp fjellsiden. Mannen med ryggsekk omtrent midt i bildet er meg. Min kone tok bildet da hun satt i kabelvognen på vei opp til platået.
Stien opp østsiden av Masada-klippen kalles "Slangestien" fordi den snor seg som en slange opp fjellsiden. Mannen med ryggsekk omtrent midt i bildet er meg. Min kone tok bildet da hun satt i kabelvognen på vei opp til platået.

Jeg hadde på forhånd lest i en turisthåndbok at det er lurt å starte tidlig når man skal gå til fots opp på Masada. Det lureste skal være å starte turen allerede i femtiden på morgenen, og så få med seg soloppgangen på vei opp. Ettersom vi bodde på hotell i Jerusalem, og måtte kjøre halvannen times tid for å komme til stedet, lot dette seg imidlertid vanskelig gjøre. Men vi kjørte tidlig fra Jerusalem, og ankom Masada i tide til at jeg kunne ta turen opp til fots. Straks temperaturen overstiger 43 °C, stenges nemlig stien opp til Masada, og man tvinges til å ta kabelvognen; de har nok fra tid til annen erfart at turister har fått heteslag på veien opp.

Utsikt fra sørspissen av Masada-platået. Det tørrlagte elveleiet er Metsada-elven der den løper mellom Masada og Mount Eliezer, bygningen med palmene omkring er turistsenteret, og sjøen i det fjerne er Dødehavet.
Utsikt fra sørspissen av Masada-platået. Det tørrlagte elveleiet er Metsada-elven der den løper mellom Masada og Mount Eliezer, bygningen med palmene omkring er turistsenteret, og sjøen i det fjerne er Dødehavet.

Mye av kunsten når man skal gå mountain-trekking i slike varme områder er å ha med seg nok vann. Jeg hadde med meg en ryggsekk med 4 liter vann, og satte av sted; mens vin kone tok kabelvognen opp. Truen opp tok bare en drøy halvtime, så jeg drakk ikke mer enn en drøy halvliter av vannet på vei opp. Vel oppe på Masada, var vi turister i om lag tre timer, og sørget spesiellt for å få sett palasset på nordspissen av Masada, som ligger kanskje 30 meter lavere enn selve platået, men som er spektakulært å se.

Satelitt-bilde fra Google Earth med Endomondo-trackingen fra hhv. turen opp og turen ned igjen. Restene av de romerske forlegningene fra beleiringen av Masada er fortsatt synlige på alle kanter; i terrenget så vel som på sattelittbilde.
Satelitt-bilde fra Google Earth med Endomondo-trackingen fra hhv. turen opp og turen ned igjen. Restene av de romerske forlegningene fra beleiringen av Masada er fortsatt synlige på alle kanter; i terrenget så vel som på sattelittbilde.

Etter at sight-seeing'en var unnagjort, tok min kone kabelvognen ned igjen, mens jeg gikk til fots. Stien der jeg hadde kommet opp var nå stengt due to extreme weather conditions, som det stod på den stengte porten. Vannet jeg hadde hatt med opp, hadde jeg på dette tidspunkt stort sett drukket opp i løpet av de timene vi hadde vært turister der oppe; men Masada er et av Israels mest besøkte turistmål, og det er satt opp en drikkestasjon der oppe, hvor jeg fikk fyllt opp igjen vannflaskene mine.

Turstiene i ørkenen i Israel er godt merket. Bildet i midten angir stedet der en grønt-merket sti møter en rosa-merket sti.
Turstiene i ørkenen i Israel er godt merket. Bildet i midten angir stedet der en grønt-merket sti møter en rosa-merket sti.

Jeg begav meg så ned en sti på vestsiden av Masada. Her finnes en jordvoll eller rampe, som romerske soldater fikk laget, slik at de kunne føre beleiringstårn og rambukker helt opp til muren oppe på klippekanten på Masada da de beleiret klippen omkring år 70 e.Kr. Fra foten av denne rampen, går det en sti kalt runners path rundt Masada. Navnet har stien fått fordi den i sin tid ble laget for at romerske budbærere skulle kunne løpe frem og tilbake med beskjeder fra leir til leir under den romerske beleiringen av klippen. Løper-stien bragte meg nedover langs østsida av fjellet vest for Masada, og deretter rundt nordspissen av klippen, og tilbake til turistsenteret hvor min kone ventet på meg. Innendørs på turistsenteret har de air-condition, faktisk så velfungerende at jeg følte jeg begynte å fryse når jeg kom inn i kafeterian rett i fra turen og varmen utenfor. Vi spiste middag der inne, og deretter gikk vi i souvenirbutikken for å se hva som var å finne der. Jeg kjøpte en T-skjorte med "I climbed Masada", før vi satte oss i bilen vi hadde leid, og vendte nesen tilbake mot Jerusalem.

"Runners Path", hvor romerske budbærere en gang i tiden løp mellom leirene med militære meldinger. Det venstre bildet viser stien ned mot Dødehavssletta, i midten sees utsikten mot Dødehavet, og bildet til høyre viser siste del av "løper-stien" med turistsenteret i det fjerne.
"Runners Path", hvor romerske budbærere en gang i tiden løp mellom leirene med militære meldinger. Det venstre bildet viser stien ned mot Dødehavssletta, i midten sees utsikten mot Dødehavet, og bildet til høyre viser siste del av "løper-stien" med turistsenteret i det fjerne.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.