Sledalsrusti, Langenuen og Pæretrekkjaren (15.08.2018)  

Sledalsrusti, Langenuen og Pæretrekkjaren

Da jeg la ut fra Litlos denne morgenen, lå skydekket lavt over toppene. Gårsdagens lange tur fra Besså satt godt i beina, men jeg satte av sted ved godt mot. Fulgte T-stien mot Hårteigen frem til like nedenfor Bekkheldrane. Denne toppen var jeg på i 2008, så nå tok jeg av mot norvest istedet, og satte kursen rett mot Sledalsrusti. Terrenget var lettgått og jeg kom meg greit opp på toppen. Utsikten derimot var lik null, men jeg tok meg likevel tid til litt varm drikke og kjeks i le av en fjellvegg.

Videre gikk jeg i en bue mot nordøst og krysset T-stien like før Grytevatnet. På sørsiden av dette vannet var det et par bratte stup som jeg måtte gå en liten omvei rundt. Er nok bedre å gå litt lenger nord mot vannet enn jeg gjorde. På vei opp på Langenuen klarnet det opp og jeg fikk en flott utsikt fra toppen. Det var en noe sur vind, men jeg fant en fin plass i lè til lunsj. Her kunne jeg samtidig studere veien opp på Pæretrekkjaren, som på avstand ser noe bratt ut.

Etter en god lunsj kom jeg meg raskt ned til Nekkjebotnane. Her hadde jeg sett for meg en mulig problematisk elvekryssing, men det var knapt vann i elven. Jeg la fra meg sekken og fant en grei rute til topps på Pæretrekkjaren. Terrenget i dette området er ganske artig med nokså bratte sider på de fleste toppene. God utsikt fra topp punktet, men det begynte nå å regne, så jeg ble ikke værende lenge. Vel nede med sekken, var det bare å motivere seg til den lange returen tilbake til Litlos. Nærmere 10 kilometer for allerede slitne ben.

Turen tilbake til Litlos ble som forventet tung. Et av høydepunktene var funnet av en god håndfull med molter i Venaholli. Stigningen opp på Ambjørgsflåna (og den er ikke stor), var enda tyngre enn da jeg kom denne veien dagen før. Men jeg kom meg vel tilbake til Litlos i god tid før middagen, godt fornøyd med dagens tur. Turen ble faktisk lenger enn gårsdagens: 28 km, 1100 høydemeter og over 8 timer. Nå var det bare på slappe av, (og helst ikke tenke på morgendagens tur), mens jeg ventet på middagen.

Neste dag ventet Grytehorgi og Holken og da kom regnet.