Søre Grøtdalstind i kjølig høstregn og nysnø (22.09.2018)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Heimsætra (280m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 3h 21min |
| Distance | 6.3km |
| Vertical meters | 1,027m |
| GPS |
|
| Ascents | Søre Grøtdalstind (1,331m) | 22.09.2018 11:53 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Heimsætra Parkeringsplass (278m) | 22.09.2018 10:09 |
Det var dag 2 av årets Peakbook-treff på Sunnmøre. Jeg våknet av at regnet trommet brutalt på teltduken. Nok en skikkelig gråværsdag. Dagen i forveien hadde jeg og Lise avtalt en tur på Søre Grøtdalstind. Det var kjølig i luften, og mest sannsynlig betydde dette at det var nysnø i høyden. Det var bare bra. Etter en lang og altfor varm sommer, var det på tide å kjenne litt på vinteren igjen.
Vi kjørte inn til parkeringen ved Heimsætra. Lise måtte ut og åpne x antall grinder på vei inn hit. Skal si de har gjort en grundig jobb med seksjoneringen av beiteområder her. Vi fulgte grusveien noen meter og videre inn på stien med skilt mot Grøtdalstind. En smal, men god og tydelig sti. Tempoet var greit og vi spiste høydemetere. Regnet øste ned som bare det, men vi hadde likevel litt sikt oppover.
Praten om fjell hang løst. Ove hadde nylig gjennomført bestigningen av sitt siste fjell i Møre og Romsdal. Dermed hadde han nå besteget alle fjell i hele fylket - 1138 topper!!! Lise har selv besteget over 600 av disse, og er derfor godt kjent blant fylkets mange mektige stoltheter.
Regnet gikk sakte men sikkert over til sludd, og på ca 900 moh, entret vi snøgrensen. Vi var allerede søkkvåte og det ble ikke akkurat mer behagelig da temperaturen i tillegg sank noen hakk. Her måte vi ta på en ekstra ulltrøye. De gamle La Sportiva fjellstøvlene mine hadde hull og trakk inn vann. Jeg hadde derfor vært gjennomvåt på beina hele turen. Så lenge vi var i bevegelse, gikk det helt fint. Nå fulgte vi kun varder oppover. I steinrøysen med all nysnøen, var det utfordrende å få øye på disse.
Lenger oppe var tåken tykk som grøt og det ble vanskelig å se nøyaktig hvor den letteste ruten opp til sørtoppen gikk. Vardene hadde vi mistet. Vi havnet litt for langt sør, og måtte traversere mot nord. Klyvingen var artig. Det tynne nysnølaget, gjorde steinene såpeglatte. I tillegg kunne man aldri stole på lengre snøpartier. Under var det som regel glatte svaberg eller gress.
Vi fant en fin klyverute helt opp til toppen av Søre Grøtdalstind. Her fikk vi en god porsjon sludd og kraftig vind i trynet. Noe sikt kunne vi glemme. Likevel hadde vi innstilt oss på å gjøre et forsøk på å skrive oss inn i boken her oppe. Med følelsesløse fingre tok det tid, men vi klarte å få ned alle bokstavene i noenlunde lesbar form.
Returen gikk samme vei. Vi tok en rask matbit lenger nede og hev på oss det siste varme plagget vi hadde. Var digg å få på seg isolasjonsjakken. Deretter fortsatte vi på nedklyvingen til vi kom under tåkehavet.
Regnet tok en pause da vi kom ned til stien ved vegetasjonen. Nå kunne vi ta av oss de varme klærne og nyte utsikten oppover mot de fantastiske høstfargene. I sør så vi rett inn i Kvistaddalen. Herlig!
Vi kom omsider ned igjen til bilen og kjørte deretter tilbake til Sagafjord Hotell. Nå var det bare å henge alt til tørk. Som eneste telt-gjest på plenen, hadde jeg derfor hele tørkerommet for meg selv. Etter en lang og deilig dusj, halte jeg ut tiden i teltet med litt film før de andre kom tilbake fra sine turer. Kvelden gikk med til å være sosial i peisestuen på hotellet.
Tusen takk for en flott tur Lise!
Kart
User comments