Barsk tur i fjellene sør for Bergsdalen og Hamlagrø (15.09.2018)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Nord for Vesletjørni (583m)
Characteristic Hillwalk
Duration 30h 03min
Distance 30.2km
Vertical meters 1,675m
GPS
Ascents Kjerringafjellet (1,136m) 15.09.2018 16:37
Storliknausen (1,193m) 15.09.2018 18:12
Bergsbukken (1,162m) 16.09.2018 16:42
Småbrekkebukken (1,129m) 16.09.2018 18:18
Visits of other PBEs Gullhorgabu (853m) 15.09.2018 20:12

Dag 1: En smak av vinter over Kjerringafjellet og Storliknausen

Jeg var sulten på en tur over noen av toppene sør for Bergsdalen og Hamlagrø med overnatting på Gullhorgabu. Denise var giret på dette. Lørdag morgen kjørte vi fra Bergen i et skikkelig ruskevær. De heftigste regnbyger dundret på da vi kjørte igjennom Bergsdalen og sørget for at jeg måtte senke farten flere ganger på grunn av null sikt, og det til tross for at vindusviskerne gikk på full guffe. Dette kan jo bli interessant, tenkte vi parkerte på den store parkeringsplassen ved hyttefeltet like nord for Vesletjørni. Herfra fulgte vi anleggsveien et stykke oppover.

Regnet stopper i noen sekunder og regnbuen kommer til syne på vei opp mot Kjerringafjellet
Regnet stopper i noen sekunder og regnbuen kommer til syne på vei opp mot Kjerringafjellet

Nesten ved vegs ende, tok vi av på stien som går opp til Kjerringafjellet. Siden denne tross alt er tegnet inn på kartet, forventet jeg at den var god og tydelig. Det var den ikke. Helt grei å følge i starten, men lenger oppe ble det verre å få øye på den. Terrenget var uansett såpass fint og lettgått over tregrensen, at vi egentlig ikke brydde oss om stien.

Solen tittet frem av og til og skapte nydelige kontraster. Det tok likevel ikke lang tid før regnet var tilbake. På ca 900 moh gikk regn over til sludd. Det ble vått og kjølig. Etterhvert kunne vi følge flotte svaberg helt opp til toppen av Kjerringafjellet. Her blåste det heftig og regn og sludd kom om en annen. Lårene våre var helt nummen og vi innså at stilongsen måtte på ganske fort. Etter et par bilder på toppen, fant vi litt le for vinden bak en stein lenger nede. Å tre på en stilongs i pøsende regn og sludd er like ubehagelig som det høres ut. Vått, kaldt, tidkrevende og vanskelig.

Da dette var gjort, fortsatte vi ned på sørvestsiden. Veldig greit og uproblematisk å ta seg ned her. Sør for Moagjelsvatnet gikk vi nå videre opp mot Storliknausen fra sørøstsiden. Da vi var nærme toppen, entret vi "Winter Wonderland". Her var det våt nysnø. Herlig! Vi var søkk våte, men med vanntette votter, lue og ekstra ulltrøye i tillegg til at vi holdt oss i bevegelse, hadde vi det behagelig og flott.

Meg på toppen av Kjerringafjellet
Meg på toppen av Kjerringafjellet
På vei ned mot Moagjelsvatnet
På vei ned mot Moagjelsvatnet

Etter en liten snøballkrig ankom vi etterhvert toppen av Storliknausen. Stor og flott toppvarde her oppe. Skydekket brøt opp i noen sekunder og skapte en nydelig stemning og et snev av utsikt. Det tetnet fort til og whiteout var igjen et faktum. Jeg måtte ta frem GPSen for å finne retningen på ruten vår videre. Vi tok det varsomt ned de store glatte svabergene og fortsatte ned mot høyde 1075 på sørvestsiden. Alltid litt utfordrende å finne en mest mulig bein og effektiv kurs i det velkjente mikroterrenget i Hordalandsfjellene. Tåken gjorde det ikke akkurat lettere.

På vei opp til Storliknausen
På vei opp til Storliknausen

Mellom høyde 1075 og 1090 gikk vi skrått nedover i retning sørvest. Her var det for det meste lettgått vegetasjon og små hamre vi måtte ta oss ned. Ikke noe utfordrende. Et stykke lenger nede fikk vi øye på Gullhorgabu. Det så ikke ut som det var så langt bort dit, men synet bedrar når det begynner å skumre. Småkuppert terreng videre bort til hytten. Det regnet selvsagt fremdeles, og nå gledet vi oss til en varm peis.

En ørliten pause fra regn og sludd og en åpenbaring fra himmelen på toppen av Storliknausen
En ørliten pause fra regn og sludd og en åpenbaring fra himmelen på toppen av Storliknausen

Det var akkurat blitt helt mørkt da vi ankom Gullhorgabu. Her inne satt en gjeng damer fra Vaksdal og ønsket oss velkommen. Vi skiftet straks til tørre klær og hang opp hvert minste plagg i tørkerommet. Deretter tilberedte vi en bedre feltrasjon og hver sin kaffe før vi satte oss inn i stuen ved den varme peisen og nøt middagen. Livet var herlig! Etter litt prating og noen runder med spill, tok vi kvelden.

På toppen av Storliknausen
På toppen av Storliknausen

Dag 2: Over Bergsbukken og Småbrekkebukken i traumatisk regnvær

Vi tok det rolig denne morgenen. De andre som var på hytten hadde dratt da vi våknet. Etter en rolig frokost bestående av havregryn og kaffe, vasket vi etter oss, pakket tingene og var klare til å gå rundt kl 11.00.

Gullhorgabu
Gullhorgabu
Godt merket sti videre mot Høgabu
Godt merket sti videre mot Høgabu

Vi fulgte nå stien mot Høgabu i nordvestlig retning. Været var fint foreløpig. Opplett og lite vind. I bakken like øst for høyde 1108 begynte det derimot å pøse ned. Litt lenger inne på platået fant vi en stor snøskavl som var hult i bunnen tvers gjennom. Man skal være forsiktig med slike, men denne virket ganske solid. Vi krysset gjennom den og kom ut på andre siden. Her fikk vi se hvor store snømengder det faktisk var snakk om. Kanskje fire meter på det meste, og det tatt i betraktning at den har klart seg her gjennom hele sommeren.
Etter noen bilder, gikk vi tilbake og fortsatte på stien.

Etter å ha kommet et stykke opp på ryggen vest for vann 1026, gikk vi skrått ned til Trollskaret. Her tok vi en matpause bak en stein. Det regnet helt vanvittig nå. Vinden hadde også tatt seg voldsomt opp. Denise holdt likevel varmen og var klar til å fortsette.

Under den digre snøfonnen
Under den digre snøfonnen

Vi tok nå fatt på oppstigningen til Bergsbukken. I starten var det mye vegetasjon i smålig bratt terreng. Løse steiner lenger oppe. Platået på toppen er ganske så flatt. Det blåste nok opp i storm styrke her oppe. Det regnet selvsagt kraftig i tillegg. Dette var en ubehagelig og sur opplevelse. Vi kriget oss bort til toppvarden i motvind, fikk tatt et bilde og returnerte med det samme.

Ikke akkurat små snømengder
Ikke akkurat små snømengder

Da vi var nede igjen i Trollskaret fortsatte vi opp igjen til stien langs ryggen. Denne gang tilbake samme vei vi kom fra. Øst for høyde 1108 tok vi av fra stien og fortsatte nordøstover på ryggen opp til Småbrekkebukken. Da vi kom til det første vannet, regnet det så mye at vi nesten kunne se at det fylte seg opp. Elver rant nedover på alle kanter av fjellet og vinden pisket dem opp i luften. Det var et minneverdig syn, som jeg aldri kommer til å glemme.. Tåken gjorde det utfordrende å holde riktig kurs, og da jeg på et tidspunkt puttet hånden ned i den såkalte vanntette lommen på goretex-jakken min, Lå mobilen min der i en damm og badet. Det sier litt om hvor kraftig det regnet. Når lukkede lommer fylles opp med vann.

På vei opp til Bergsbukken
På vei opp til Bergsbukken

Heldigvis skal det litt mer til for at Iphone gir seg. Mobilen funket fint og jeg fikk kontrollert kursen vår. Etter å ha gått en stund på den noe slake ryggen, kom vi etterhvert opp på toppen av Småbrekkebukken. Vi så ikke en meter foran oss, og været kunne vel ikke bli stort verre. Knipset et bilde ved toppvarden og startet på nedstigningen på nordøstsiden av fjellet.
Svaberg i starten og deretter løse steinmasser og elver lenger nede. Det siste partiet var brattere. Da vi i tillegg måtte forsere flere såpeglatte svaberg mellom elvene og steinmassene, måtte vi være forsiktig, men bestemt i bevegelsene.

På toppen av Bergsbukken
På toppen av Bergsbukken

Vi kom omsider ned til Grågavltjørnane og gikk videre inn på anleggsveien som går gjennom Moadalane. Dette er en gammel militærvei, og nå gjaldt det bare å gjøre som soldatene, å sette i marsj. Det var en smådryg strekning, men en virkelig flott vei.

Fuktig opplevelse toppen av Småbrekkebukken
Fuktig opplevelse toppen av Småbrekkebukken

Det regnet fremdeles, og skumringen hadde startet. Vi fulgte anleggsveien helt ned til Småbrekkene, og da vi kom ut på hovedveien, var det helt mørkt. Nå var det bare å skru på hodelykten og starte på asfaltmarsjen tilbake til bilen ved Vesletjørni. Denise er en tøffing. Til tross for to dager med tur i ondskapsfullt vestlandsvær, dårlig sikt, delvis røft terreng og mørke, så ikke dette ut til å påvirke henne. Selv synes jeg bare slike elementer er spennende, og skaper et spesielt og minneverdig preg på turen.

På vei ned nordøstsiden på Småbrekkebukken
På vei ned nordøstsiden på Småbrekkebukken

Vi ankom etterhvert bilen på parkeringsplassen nord for Vesletjørni, og skiftet i en fei til tørre klær før vi kjørte avgårde mot Bergen. Regnet fortsatte å pøse ned, men vi var strålende fornøyd med en flott og barsk tur.

Det regnet så kraftig at det ble dannet elver over alt nedover nordøstsiden på Småbrekkebukken.
Det regnet så kraftig at det ble dannet elver over alt nedover nordøstsiden på Småbrekkebukken.

Flere bilder

Kart

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.