Fugløya - Gildeskål (01.10.2010)
Written by otto (Otto Lund)
| Start point | Sandvika (8m) |
|---|---|
| Characteristic | Trip by foot |
| Duration | 4h 00min |
| Distance | 4.2km |
| Vertical meters | 770m |
| GPS |
|
| Ascents | Hagtinden (765m) | 01.10.2010 |
|---|
Øytopper
1.10.2010
FUGLØYA EN PERLE PÅ NORDLANSKYSTEN
Et stykke sør for Bodø, vest i Gildeskål kommune og nesten ute i havet ligger Fugløya (også kalt Sørfugløya), med Fugløyfjorden i sør og Fleinværfjorden i nord. Fugløya er svært kupert og med spektakulære topper og fuglefjell, naturlig nok. Øya har en røff sørside. På nordsiden finnes blant annet et merkelig flygesandområde der sanden glir som en foss ut fra fjellet, et gammelt seilingsmerke som er synlig helt fra Bodø. For de toppsugne byr øya på tinder som Skiftesåfjellet (723 moh.), Stortinden (595 moh.), Geitkollen (347 moh.) og den høyeste, Hagtind på 765 moh. For den klatreinteresserte har øya flere steile vegger der blant andre folkene i Bodø klatreklubb boltrer seg hele sommeren og avslutter med nasjonal klatrefestival i august hvert år (se polar- sirkelklatring.no). Men det finnes også lavere klatrefelt i form av en rekke flotte steiner og felt som egner seg godt for de stadig flere som driver med buldring. For dem som er interessert i rikt fugleliv har øya myeå by på, blant annet en lundefuglkoloni. I havet er det brukbart med fisk, og på strendene finnes sel. Den som liker å studere plantelivet, kan også finne mye interessant. Dessuten har øya minner etter et par tragiske flyhavarier. Det ene skjedde under krigen da en tysk Junker 52 med 12–13 mann om bord fløy rett i fjellveggen og alle omkom. Det andre skjedde i 1968, da et fly fra Luftfartsdirektoratet med to mann om bord smalt inn i Fugløya. Det er fremdeles mulig å se rester etter begge havariene for dem som leter litt. Etter andre verdenskrig bodde det omkring 200 mennesker på Fugløya. Her levde de midt i matfatet med alt havet og jorden kunne gi, pluss at de hadde noen kyr, sauer, geiter og hester. Etter hvert fikk de strøm og andre goder også. Dessverre viste det seg at dette ikke var nok i lengden her heller, og innbyggertallet sank jevnt og trutt. På begynnelsen av 2000-tallet forsvant de siste fastboende. I dag brukes husene stort sett som hytter, men øyfolket steller pent med eiendommene sine, og mange av husene brukes ofte.
PÅ BÆR- OG TOPPTUR
Vi dro til Fugløya en vakker dag i oktober 2010 for å bestige det høyeste punktet på øya, men det viste seg at besøket skulle gi oss mange andre opplevelser også. I likhet med alle andre som skal til øya, kom vi med båt. Vi ble fraktet med en lokal båt fra Våg på Sandhornøya og brukte ca. 35 minutter rundt på sørsiden av Sørfugløya. Andre transportalternativer er egen båt, rutegående hurtigbåt eller skyss ordnet via Sørfugløy velforening. Vi tok sekkene våre og ruslet i land i den idylliske havna sør på øya mens skysskaren vår forsvant rundt neset. Sola varmet, og det var helt vindstille. Veien fra kaia førte oss gjennom den utrolig idylliske hvitmalte grenda, og underveis nøt vi synet av blomster og bugnende bærbusker. Da vi kom til de to siste husene på høyre side, gikk vi over jordet mellom dem. Her starter stien som går forbi et vannreservoar med hvitt lokk (som synes fra «gata»). Den går videre under og mellom to kjempesteiner som hviler mot hverandre. Du som vil følge etter oss, må passe på hele tiden å holde mot venstre, så nær bekken som mulig, men trø varsomt da dette er grendas drikkevann. Stien går videre opp skaret i Lunddalen, som er godt synlig fra båthavna, og ender ved et godt ørretvann (Lunddalsvat- net 287 moh.). Der stien flater ut etter skaret, passerer du en stor rødbrun stein som kalles Galtesteinen. Sett nede fra bebyggelsen skal den visstnok ligne på en galte. Herfra viste stien seg å være av blandet standard, men vi holdt til venstre langs foten av lia ca. 300 meter inne i dalen til vi kom til en litt utydelig stideling ved den første store gresskledde moreneryggen på venstre side, og tok av her. Det viste seg at det var riktig, og vi kunne starte på en bratt bakke som virkelig mørnet lårene. Underveis fikk vi derfor god tid til å sette opp noen små varder som kan hjelpe dem som kommer etter oss. Vi har vardet helt opp til toppen. Hvis ikke snøen har herjet med de små vardene, står de der ennå. Underveis kunne vi også glede oss over en av fordelene med å besøke øya på høsten, nemlig mulighetene for et etegilde. Hele lia oppover kunne vi fråtse i blåbær, tyttebær og krekling store som druer. Ja, vi fikk rett og slett en overdose antioksidanter. Underveis måtte vi mange ganger sette oss ned for å puste og la blikket gli fra den ene tinden til den andre. Rett mot sør ligger for eksempel det snodige Husa ellet (475 moh.), som viser seg å være helt flatt på toppen når man ser den fra Hagtinden. Nærmere toppen er det greit å komme ut på ryggen, som er luftig på yttersiden, men trygg og lettgått. De siste meterne før toppen er bestandig litt magiske! Denne dagen var luften krystallklar, og vi kunne se utrolig langt med øynene og gjennom fotolinsen. Hagtinden tok godt imot oss. Røstlandet i vest, Landegode i nord og Memaurtinden i øst (Gildeskåls høyeste punkt). Ved den lille varden med boks og bok bør man sitte lenge på en slik dag. Etter at øyne og mage er forsynt, kan man velge en annen rute ned. Vi ble tipset om ruta videre til høyde 676 moh., 677 moh. og til Skiftesåfjellet på 723 moh. før den ender ved Lunddalsvatnet og stien som fører ned til utgangspunktet. Denne dagen spiste vi oss ned samme vei. Det var Tom og Vigdis Pettersen som tipset oss om rutevalg opp og ned. Vigdis er født og oppvokst på øya, og derfor kan de nyte fritiden sin her ute i et av de hvite husene. Der ventet det rykende varm kaffe og hjemmebakst på oss, samt en lang prat. Man kan dessuten ikke være på øya uten å vandre barbeint på den eksotiske, kritthvite stranda. Nå angret vi på at vi ikke hadde med telt. Men snart kunne vi høre skysskaren som var på vei for å hente oss etter en fantastisk topp, tur og dag.
(Fra boka Norges beste toppturer).
STED: Fugløya i Gildeskål kommune i Nordland
HØYDE: 765 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 765 m
UTGANGSPUNKT: Sandvika
LENGDE: 4,2 km tur–retur toppen
TID: 4 timer tur–retur
STIGNING: ca. 770 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Blå
GPS-KOORDINATER: 33W 447125 7439520
KARTBLAD: 145 Bodø
User comments