Elgspiggen - høyest i Tolga (25.08.2018)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Orvdalssætran (850m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (850m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 04min |
| Distance | 13.7km |
| Vertical meters | 960m |
| GPS |
|
| Ascents | Elgspiggen (1,604m) | 25.08.2018 12:10 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Ellefsplass (715m) | 25.08.2018 08:00 |
| Orvdalssætran bomveg (723m) | 25.08.2018 08:25 | |
| Elgspiggen parkering Orvdalen (850m) | 25.08.2018 08:45 |
Ikke optimalt veivalg til Elgspiggen
Siste dag på kommunetopp-tur nord i Hedmark. Etter overnatting på den velutstyrte DNT-hytten Ellefsplass som ligger like ved Øversjødalsvegen nær kirken i Holøydalen, var vi klar for dagens tur. Stig hadde vært på Elgspiggen tidligere, og dro nå avgårde mot Forollhogna. Mitt turmål var
Elgspiggen
Dette er en flott og markert topp med høy PF (779) på grensen mellom Rendalen og Tolga. Kommunetopp i Tolga og dessuten med på listene over Vernete varder i Norge og Kremtopper (Thommesen). Fra Ellefsplass kjørte jeg et kort stykke vestover og fulgte skilting mot Søndmør og Orvdalen. Passerte Orvdalssætran bomveg kr. 50 via SMS for personbil, og fortsatte på god grusvei på østsiden av den delvis canyon-pregete Nordre Orva til Elgspiggen parkering Orvdalen. Lett regn i luften ved ankomst, men det ga seg heldigvis fort. Tåke over toppen.
Fant frem sykkelen da jeg var litt usikker på hvor langt det var på traktorvei til der stien går av. Det var bare 1.3 km, men helt OK å sykle dette strekket. Sti-start mot Elgspiggen er godt markert med varde nær en haug med gamle materialer, like før et strømgjerde mot sør. GPS her 32V 626581 6894900 825 moh.
Feil sti-valg over myrene fra Orvdalen
Fulgte tydelig og grei sti ca. 600m vestover. Her kom jeg til et stidele der stien deler seg i to omtrent like kraftige stier. Jeg hadde på forhånd planlagt å gå opp SØ-ryggen på Elgspiggen da det så minst bratt ut her, og valgte derfor stien mot venstre, men det var nok sannsynligvis feil. Denne stien førte raskt ut i myrområder hvor det var umulig å følge sti. Jeg fortsatte likevel i håp om å komme inn på sti igjen lenger oppe, men ble gående lenge i tungt og sugende myr-terreng før seg omsider kom inn på umerket, bra sti (dyretråkk?) langs grus- og sand-ryggene opp mot 1100 moh.
Til topps fra sør og ned igjen langs SØ-ryggen
På ca 1100 moh og fortsatt uten tydelig sti, valgte jeg ut fra vurdering av terrenget å fortsette oppover i NV-lig retning mot den lite markerte øst-ryggen. Her var det ganske fint og lettgått. Oppe på 1300 moh kom jeg inn på vardet rute mot Elgspiggen. GPS her 623612 6894575. Varderekken så ut til å komme fra noe lenger nord. Tipper på at den tilhører merket rute fra Orvdalen, og at jeg skulle ha tatt av mot høyre i stidelet nede på myrene.
Fulgte nå fint anlagt, vardet rute i greit terreng oppover til ca 1500 moh. Bratt opp de siste 100 hm, men hele tiden diverse tråkk som var greie å følge.
Den store varden på Elgspiggen ligger oppe på det flate topp-området. Kartverket oppgir GPS 32V 622867 6894159 "Fot bolt" som passet helt med mine målinger ved varden. Noen firkantbolt helt nær eller i varden så jeg ikke. PB-koordinatene lå ca 10 m VSV for varden på et klart lavere sted. Justeres slik at de samsvarer med Kartverket.
Forøvrig stemmer ikke kartet som ligger inne på PB helt med virkelig terreng. Ved maksimal zoom, blir varden/Kartverkets koordinater liggende like under (ØNØ for) 1600-meter koten. Visuelt bedømt er det ingen tvil om at varden står på høyeste punkt her oppe, så kartet må opplagt være feil!
Den vernede varden på Elgspiggen
Opplysninger hentet fra Verneplan for kart og oppmåling av Bjørn Geirr Harsson (2008):
Varden er sylindrisk med følgende dimensjoner i 2008: omkrets: 7,16 m, det vil si diameter 2,28 m, og høyde: 2,43 m.
Historie
Det trigonometriske punktet Elgspiggen er blant de eldste vi har i Norge. I observasjonsbøker fra 1779 - 1781 og fra 1782 går det frem at Ditlev Wibe fra Den Geografiske Opmåling har målt til Elgspiggen. Til å måle retninger (vinkler) brukte han en geografisk sirkel. Instrumentet er utstilt i Norsk Kartmuseum. 1779 var første året dette instrumentet ble brukt i Norge. Elgspiggen inngikk i en målerekke som startet i Kongsvinger og dekket et bredt belte nordover til Trøndelag langs grensen mot Sverige. Denne målerekken fortsatte så fra Trøndelag sørover langs kysten, helt rundt til Østlandet og tilbake til Kongsvinger i løpet av ca. 50 år.
Av de trigonometriske punktene som inngår i verneplanen, er Elgspiggen det som tidligst får beregnet koordinater. Det er Benoni Aubert som i 1782 foretar beregningen av koordinater i forhold til flaggstangen på Kongsvinger festning. Både Elgspiggen og Sølen inngår i Aubert sine beregninger.
Vindstille, etterhvert oppklarning og flott utsikt fra toppen.
Oppdaget at sør-ryggen så mye greiere ut å gå ned, spesielt i dag med et venstre kne som kranglet, og det var den! Dessuten var det også en godt vardet rute nedover her. Fant frem gåstavene som var til god nytte nedover. Omkring 1450 moh var det litt brattere og mere ur.
Nede på 1400 moh bestemte jeg meg for å gå i "rett retning" mot der sykkelen sto i stedet for å fortsette i feil retning ned på Veslehøgda. Se GPS-spor.
Spredt varding langs denne ruten også, men vanskelig å følge sammenhengende. Kom inn igjen på tracket der jeg hadde gått opp, og gikk nå en grei og mer direkte rute ned til 1050 m.
Lenger nede forsøkte jeg å finne en bedre rute over flatene tilbake til Orvdalen, men det var fullstendig mislykket. Kom ut i vått, myrete terreng som var til dels vanskelig å komme seg gjennom, og ble etterhvert søkkvåt på beina.
Det ble endel viltmøter på turen. På vei oppover gikk jeg opp en flokk med fjellryper på ca. 1200 m. På returen skremte jeg også opp en flokk med 10-12 (li?)ryper nede på myrene i Orvdalen. Ellers støtte jeg på et enslig reinsdyr nede på 950 moh og en elg-ku med to kalver på vei ned veien fra Orvdalssætra.
Akkurat da jeg var tilbake ved bilen, begynte det å regne. Dette ble en lengre og mer krevende tur enn beregnet pga av suboptimale rutevalg og et trøblete kne. Ruten er sikkert OK hvis en finner og klarer å følge merket sti, men det er nok uansett adskillig raskere å gå opp fra Spekedalssætra i vest.
User comments