Vassfaret vest: Saulifjellet, Blåfjell ... (28.08.2018)  

Til nå hadde jeg vært på tur i fjellet nord, øst og sør i Vassfaret. Så da var det på tide å sjekke ut noen topper vest i Vassfaret. Det var meldt halvskyet vær uten nedbør, og bare litt vind.

Fra Oslo kjørte jeg til Flå i Hallingdal. I Flå svingte jeg av Rv7 og kjørte over Hallingdalselve til Austsidevegen. Jeg fortsatte litt nordvestover og tok snart av mot høyre og inn på Heivegen. I krysset her var det blant annet skiltet til Vassfaret og Domfet.

Bommen på Heivegen møtte jeg ved det siste boligfeltet. Det koster egentlig 60 kroner for en passering (betaling med mynt eller kort), men i dag sto bommen oppe og displayet i automaten var dødt. Årsaken var trolig arbeider med veien. Lengre oppe holdt en gravemaskin på, og lastebiler kjørte opp og ned veien med stein og jord. Jeg kom greit forbi området de jobbet med, og fortsatte oppover mot Dagali og Domfet. Mye kvist og granbar i veien, men det skyldtes at det nylig var kjørt kantslått. For øvrig var veien i ganske god stand.

På Domfetvegen, like etter at jeg hadde tatt til venstre i krysset ved Øyvatn, kom et skilt hvor det sto "Bom! 100 meter". Hva, en ny bom...? Her var det ikke tegnet inn noen bom på kartet i hvert fall. Etter 100 meter dukket det opp en stolpe på hver side av veien med en kjetting surret rundt den ene stolpen. Det så ikke ut som denne bommen hadde vært i bruk på en stund, så jeg kjørte videre selv om jeg ble noe usikker. Sånne uventede bommer som er åpne gjør meg alltid usikker, og som regel kjører jeg ikke gjennom, men denne virket absolutt ikke å være av typen som plutselig blir stengt. Dessuten skulle det jo være mulig å kjøre helt inn til Domfet...

Hytteveien sør for Dagalitjern var sperret med låst bom, så da fortsatte jeg litt videre til jeg var vest for Domfettjern. Her var det en parkeringslomme hvor veien opp til Smørduppen og Dagali tar av. Dette var et veldig greit utgangspunkt for dagens rundtur.

Sørover til dagens første topp kunne jeg følge vei og sti tilnærmet hele strekningen. Grusvei til å begynne med, så sti videre. Jeg gikk på litt i starten og kom raskt opp på snaufjellet. Noe opp og ned underveis, og mest ned ble det mot Langeleina. På vei ned mot Langeleina møtte jeg plutselig et eldre par som ba meg stoppe litt. Ikke ofte jeg blir bedt om å stoppe når jeg går i fjellet, men her viste det seg at de drev med sauesanking. Jeg ruslet høflig i bakgrunnen mens de ledet sauene på rett vei. De skulle faktisk også oppover mot Saulifjellet Sørøst (1117), men passerte etter hvert litt vest for toppen og forsvant sørover. Jeg derimot peilet meg inn mot toppen.

© Nils Haugene

Været var blitt enda bedre her på Saulifjellet Sørøst (1117). Skydekket hadde lettet siden turstart, og nå var det mye sol i området jeg var i. Litt vind var det på toppen, men ikke plagsomt mye.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter Saulifjellet Sørøst (1117) satte jeg kursen nordover. Jeg fulgte stort sett samme sti tilbake et godt stykke mot et av dagens hovedmål: Saulifjellet (1144). Et par steder valgte jeg alternative stier.

Litt før Saulifjellet Sør (1126) tok jeg av stien jeg hadde fulgt fra parkeringen. Fra nå av ventet upløyd mark og nytt terreng. Det gikk noen tråkk og små stier her og der, men nå var jeg så høyt at terrenget var blitt lett å gå i.

Jeg stakk oppom Saulifjellet Sør (1126) før jeg fortsatte videre til Saulifjellets aller høyeste punkt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var vidstrakt og fin utsikt fra toppen av Saulifjellet (1144). Været holdt seg fortsatt fint, men det ble noe mer skyer i vest, og det var der været kom fra.

Nå så jeg godt Blåfjell (1154), som var den høyeste toppen jeg skulle besøke idag. Det virket langt dit, men i luftlinje var det ikke mer enn 3 kilometer. Jeg skulle imidlertid langt i fra gå i luftlinje siden jeg hadde tenkt å plukke noen mindre topper underveis. Kvelden var ennå ung og jeg hadde aldri vært i dette området tidligere, så her skulle dagslyset utnyttes til fulle.

Fra Saulifjellet (1144) gikk jeg først mest i terrenget og litt på stier. Ned mot Ormevatnet ble det høyere kratt og vierkjerr, men her møtte jeg etter hvert en sti som jeg fulgte forbi vannet. Veldig kjekt med sti akkurat der terrenget ble noe mer uveisomt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Oppover mot Grårovun (1112) fant jeg også en liten sti som imidlertid ble borte etter hvert. Siste etappe til Blåfjell (1154) gikk jeg kun i terrenget. Bakken opp mot Blåfjell ble ganske tung. Noe mer buskas i nedre del her, og dessuten begynte jeg nå å bli litt sliten. Skydekket hadde tetnet til fra vest siden jeg var på Saulifjellet (1144), så noe kveldssol kunne jeg se langt etter. Men heldigvis var det ikke noe nedbør fra disse skyene ihvertfall.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På toppen av Blåfjell (1154) blåste det friskt, og med fravær av sol var det nå ganske kjølig. Her måtte jeg etter hvert ta på lue og hansker. Siden dette var dagens høyeste punkt og hovedtoppen på turen, ble jeg litt lenger før jeg vandret videre.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Mot Blåfjell Sørøst (1150) var det meget lettgått terreng. I tillegg gikk det en fin sti her, så jeg brukte ikke lang tid på denne strekningen.

© Nils Haugene

Jeg så på detaljert kart at det skulle gå sti fra Blåfjell Sørøst (1150) og ned mot østsiden av Ormevatnet. Denne stien fulgte jeg i svinger nedover til den nederste og bratteste kneika. Her mistet jeg brått stien og sto plutselig med en stupbratt, liten skrent foran meg, og tett buskas nedenfor. Jeg så ikke noen sti i nærheten, og gikk istedet litt nordover for å finne en bedre vei nedover i skogen. Det ble litt bushing i bratt lende før jeg nådde en sti i et lite dalsøkk nord/nordøst for Ormevatnet. Denne stien fulgte jeg rundt østenden av Ormevatnet og videre mot Grisetjernnatten (1094).

© Nils Haugene

Klokka var nå rundt 8 på kvelden, og om en times tid ville det være ganske mørkt. Jeg hadde ikke så langt igjen til bilen, men ville ta med en topp til underveis dit.

Fra Grisetjernnatten (1094) fulgte jeg sti mot Dagali. Da avstanden fra stien til toppen av Dagalifjell (1045) var på et minimum, forlot jeg stien og vandret i terrenget til dagens siste og laveste topp.

© Nils Haugene

Nå skumret det, så pausen på toppen av Dagalifjell (1045) ble kort. Jeg var uansett godt fornøyd med dagens trimtur, og da passet det fint at bilen kun var en kilometer unna.

Siste etappe ble en uanstrengt affære hvor jeg slentret ned fra Dagalifjell (1045) og til en hyttevei. Og så veien ned til bilen.

© Nils Haugene