Hustrig tur til Nordre Sålekinna (24.08.2018)

Etter fin overnatting på Malmplassen i Tolga kjørte Knut Sverre og jeg sørover mot Holøydalen og Øversjødalen og etterhvert inn på Øversjødalen - Narbuvoll bomveg (kontant kr 30,-) til Øversjøen parkering(N) hvor vi satte bilene. Grått og småregn i luften, Yr hadde meldt bedring; men et stykke ut på dagen. Det sluttet å regne etter relativt kort tid på den gode stien som hadde retning østover mot Sålekinntoppen. Litt forbi 1100 moh tok vi av i litt mer nordøstlig retning stiløst mot Nordre Sålekinna og forsøkte å finne brune partier, dvs mest mulig unngå områder med reinlav. Tåken lå fra drøyt 1200 moh og vi kunne ikke se gressgangene flere andre berettet å ha fulgt i de brattere partiene mot toppen. Dessverre ledet jeg oss inn i et parti med bratt, delvis løs og under dagens forhold glatt og sleip ur, og det ble litt strevsomt oppover. Omsider flatet det ut, men først på 50-60 meters avstand fikk vi øye på toppvarden, som med det blotte øye så ut til å ligge på høyeste punkt. Vi lokaliserte også Kartverkets og Pb sine toppkoordinater, som ikke overbeviste i å representere høyeste punkter; varden og en liten rygg med fast fjell litt nordøst for denne forblir beste toppkandidater visuelt sett.

Kaldt og vindfullt på toppen; heldigvis fant vi en meget fin vegg øst for toppen hvor det var vindstille og vi kunne innta medbrakt niste; forgjeves, skulle det vise seg, ventende på den lovete oppklaringen.
På grunn av vedvarende tåke slo vi fra oss planlagt sløyfe sørover mot Sålekinntoppen.
På vei ned, fortsatt i tåke og frisk vind, fant vi en meget bedre trase litt nord for ruten vi hadde tatt opp, med småsteinet ur og en lengre nesten sammenhengende gressgang vi kunne følge helt ned til terrenget flatet mer ut.
Vel nede her kom vi under tåkeskyene, og vi kunne ane en oppklaring på vei fra sørvest, bl.a. kunne vi etter en stund beundre høyreiste Elgspiggen. Avbrutt av smått paniske meg som en stund ikke fant bilnøkkelen (falsk alarm heldigvis..) hadde vi en fin tur ned til bilene, og nesten nede åpenbarte endelig Sålekinntoppene seg; returveien kan ses som et markert skrått drag i vestflanken på Nordre Sålekinna til venstre for sadelen mellom Sålekinntoppen og Nordre Sålekinna.
Videre til overnatting på Ellefsplass, en velutstyrt og relativt velholdt selvbetjent DNT-hytte like ved bilveien nær Holøydalen Kirke.