Det var såpass lite igjen med PF > 100 m i Nes at det var like greit å bli ferdig denne lørdagen. En kan jo ikke hogge ved eller modellere informasjonsprosesser hele dagen heller.
Forbi skianlegget og inn til Vika. På vei opp på Vardehøgda hadde jeg ikke informasjon om den fine stien som nettopp går fra Vika og hele veien opp, så det blei unødvendig krafsing i stilaust terreng, med litt navi for å finne høyeste punkt - der stien åpenbarte seg.
Ned raskt til Vika - på sti - og videre vestover for å få med bonustoppen Grasåsen. Fine, tørre myrer, men etter å ha tatt av fra nordgående sti kom jeg ut i tue- og lyngterreng som reduserte framdrifta til nesten ingenting. Sjølve åsen er helt flat på toppen, og til og med med sti over platået er det godt å ha navi på telefonen for å kunne ta ut høyeste punkt.
Og igjen: retur på fin sti helt ned til Vika - som det var umulig å forutse basert på tilgjengelige kartserier.
Få kommuner har vel mindre distinkt topografi å by på enn Nes. De som vedlikeholder stier og løyper i åsene her gjør en meget viktig jobb for å få folk opp fra elvene og over pløgsla, for dermed å kunne forhindre fotsopp og andre fuktskader på hud og sjel.
User comments