Dag 3 av Knut Sverres og min miniturne. Etter overnatting i vakre og særpregete Røros hadde vi i dag sett oss ut Storviglen som mål. Vi hadde begge tatt med oss sykler og ville benytte oss av disse til "transportetappen" inn og ut fra Ljøsnåvollen med tur til Røros sin kommunetopp på en og samme dag. Vermeldingene var brukbare, med noe sol tidlig på dagen, skyet senere, og ingen nedbør. Og ved ankomst Feragen parkering var det ypperlig turvær, passe temperatur og slørsol. På bra grusvei, men mer småkupert enn antatt startet jeg syklingen noe før Knut. Jeg ble tatt igjen ved starten av den slake stigningen de siste 2-3 kilometrene før Ljøsnåvollen, og snart var vi framme ved dette sjarmerende overnattingsstedet. Etter hyggelig prat med den godt voksne vertinnen startet vi å gå på god sti i bjørkeskog, med gradvis stigning.
Ved passering av skoggrensen såpass varmt at vi måtte lette litt på bekledningen, og videre bar det jevnt oppover i nordøstlig retning på lettgått moreneunderlag. Et stykke lenger oppe kom vi inn på vintermerkingen som kom inn fra høyre(syd); høye staker markert med andreaskors i toppen.
Fint lettgått terreng over tregrensen mot Storviglen
Matpause i lun grop med varmende sol og fin utsikt mot Femunden i sør, og vi kunne også plukke ut kjente både bestegne og ubestegne topper i sør og vest.
Tilbakeblikk mot Femunden. Elgåhogna m fl venstre, Sølenmassivet ca bildesentrum og Sålekinntoppene til høyre
Lenger opp ble det mer stein og vi kunne snart se detaljer i terrenget i den brattere vestflanken siste stykket opp mot Storviglen. Etter å ha forlatt stien litt etter passering av Støvelskaftet fant vi en ganske brukbar trase med gressganger og relativt lite ur opp vestflanken, og omsider fikk vi øye på den delvis sammenraste varden, som stod på det klart høyeste punktet av Storviglen 1561m. Det hadde skyet noe mer til enn tidligere på dagen, men likevel god utsikt; vi kunne se langt innover i nabolandet, og i nord et stor fjellmassiv med større snøfelter som vi antok måtte være Sylane.
I en litt mer disig vesthorisont mente vi å kunne skimte Dovre. Kjølig på toppen, og noen lengre pause ble det ikke til. Vi fant også en gunstig rute ned fra toppen og videre lettgått ned til Ljøsnåvollen. Knut Sverre hadde her bestilt rømmegrøt hos den hyggelige vertinnen, mens jeg satte meg på sykkelen, i bra driv nedover de første tre kilometrene.
Et sted hvor grusveien gikk tett ved bredden av Feragen inntok jeg turens andre måltid, med store søte blåbær som dessert. Like etter at jeg hadde satt i gang med å sykle igjen ble jeg tatt igjen av Knut Sverre, og sammen syklet vi de resterende knappe ti kilometrene tilbake til parkeringen, godt fornøyd med en helt nydelig tur som selv vi syntes var helt overkommelig å gjennomføre på en og samme dag.
User comments