Elgåhogna i klassisk vestlandsvær (22.08.2018)

Elgåhogna -- høyest i Engerdal

Etter aldeles nydelig tur til Gravskardhøgda dagen før hadde Knut Sverre og jeg kjørt østover til sørenden av Femunden hvor vi hadde overnattet. Hadde planlagt relativt kort tur i dag, til Elgåhogna som er høyest i Engerdal;, også fordi Yr.no og Storm.no hadde meldt om "litt" regn(0,2-0,5 mm/time), med start fra kl 10. Vi satset derfor på tidlig start, men da vi gjorde oss klar for å gå fra p-plass Elgåhogna ved Dalset, hadde det allerede begynt å regne, og vi syntes da også at det regnet mer enn bare "drypp"; som i alle fall jeg hadde sett for meg med det aktuelle nedbørvarselet. Pakket heldigvis alt av tilgjengelig tøy inkl lue og hansker i sekken, og snart var vi på vei. Til å begynne med grusvei ca 1 km til Hammarvollen, videre bra merket sti (vi fant den ikke med en gang..) som etterhvert gikk oppover langs Bjørbekken

Regnet fortsatte, vesentlig mere vann enn meldt syntes vi begge; og over oss raskt bevegende skyer som varslet om frisk vind lenger oppe..
Over ca 1000-1100 moh ble vi pakket godt inn i tåken. Knut Sverre foreslo at vi i stedet for å følge hovedstien siste stykket opp mot toppen heller skulle svinge mot øst og følge et søkk i terrenget østsørøstover til skaret sør for toppen og deretter dreie inn på sørryggen. Dette viste seg å være et smart trekk av flere grunner; ikke bare var det mindre vind her: terrenget var også lettgått med lite steinur før aller øverst mot skaret før sørryggen, og til alt overmål var det satt opp relativt tett med varder, i alle fall slik at vi kunne se til neste varde selv i den tette tåken.
Oppe på toppryggen blåste det (mer stiv enn liten..)kuling, og regnet som var iblandet hagl, kom piskende vannrett. Turbuksen min var gjennomvåt, og jeg skiftet og tok på meg alt medbragt tøy i ly av varden, før vi trakk pusten; krummet nakken og satte kursen nedover sørryggen igjen, rett i mot vær og vind. Her var det bare å gå på, og heldigvis kom vi ikke om lenge ned til det skjermete søkket vi hadde gått opp. Vel nede ved bilene ble det helskifte av tøy, og på vei til Røros gikk frontviften på bilen for fullt, og jeg klarte det kunststykket å få tørket samtlige plagg på vei i retning Røros! Før ankomst Bergstaden kikket vi imidlertid innom atkomstveier til Nordre Sålekinna og Elgspiggen, som også var "på programmet" på denne vår Hedmarksturne.

Røros

Vel installert på hotell i Røros syntes vi at vi hadde fortjent ekstra god middag etter formiddagens uværstur til Elgåhogna, og ja; det smakte fortreffelig med (stor) ytrefilet tilberedt på utsøkt vis..

Tidlig ro før planlagt lang tur/retur til Storviglen neste dag. Takk til Knut Sverre for turfølge og godt planlagt turtrase for oss to vestlendinger, som fikk smake typisk Bergensvær denne turdagen.