Kremtur til Gravskardhøgda Storelvdal (21.08.2018)  

Knut Sverre og jeg hadde en stund planlagt en "miniturne" til k-topper vi begge ikke hadde vært på i nordøstlige delen av Sør-Norge, og nå var vi klare. På mildt sagt variabelt langtidsvarsel hadde vi kjørt fra Vestlandet via Valdresflya, Heidal og Venabygdsfjellet. Etter trivelig overnatting på Rondane Gjestegård kjørte vi det korte stykket til startpunktet for grusveien til Breisjøseter, tett ved Atnsjøen/Breisjøseter p-plass, og satte oss på syklene; jeg litt før Knut Sverre. Jeg ble etter kort tid tatt igjen av en "rapidly approaching" smekker BMV el-sykkel med Knut Sverre bak styret, og fikk et fristende tilbud det var umulig å si nei takk til; og fikk meget velkommen drahjelp opp til høyeste punkt på den noe løse og steinete grusveien mot Breisjøseter, takk for "liften" Knut! Kjølig drag i luften, ellers lovende vær med drivende godværsskyer og sol.

Vi satte syklene litt øst for høyeste punkt og startet og gå i stiløst men stort sett lettgått (særlig når vi unngikk områdene med reinlav..) terreng i retning Gravskardet. Så et par reinsdyr, og nærmere Gravskardet traff vi en enslig turgåer i friskt driv fra Breisjøseter over Gravskardet til Straumbu.
På toppen av Gravskardet kom vi så over en helt intakt fangstgrav med tilhørende ledegjerder. Nesten utrolig at denne har holdt seg i over tusen år; helt glatte steile sider og knapt "fremmedelementer" i bunnen. For detaljer om dette utrolig flotte kulturhistoriske elementet vises til Knut Sverres utmerkete turartikkel.
Fra fangstanlegget gikk vi noen hundre meter vestover og litt ned før vi gradvis svingte oss opp på nordryggen, som her var atskillig slakere enn lenger øst. Snart lokaliserte vi varder, og i småsteinet ur med et svakt tråkk ble det relativt lettgått opp den småbratte nordryggen, der en etterhvert storslått utsikt gradvis åpenbarte seg.
Noen hundre meter nord for toppen flatet det plustelig ut, og på de for området karakteristiske flate steinene kunne vi spasere bort til den flotte toppvarden. Vinden, som hadde vært påtagelig på vei opp mot Gravskardet, hadde etterhvert spaknet, og også en meget tålelig temperatur innbød til et lengre opphold på denne flotte toppen.
Utsikten var som sagt storslått, særlig Rondane tok seg flott ut i vest, men også i andre retninger ga drivende skyer flotte forhold med skiftende lys og skygger. Snart kom to herrer opp til toppen fra sør; en av disse hadde hytte i nærheten; han kjente området godt og kunne supplere med sine kunnskaper mot flere horisonter.
Det var vanskelig å forlate toppen denne flotte dagen, men omsider satte vi kursen videre sørover; de lokalkjente kunne opplyse at det var greit å gå ned sørryggen. Vi fortsatt til toppunktet 1735 moh og herfra etterhvert i sørøstlig retning stiløst ned bratt ur og videre over flat polygonmark videre sørøstover og etterhvert ned til syklene.
Ned til bilene var det bare å benytte gravitasjonskreftene og trille nedover, med årvåkent grep om bakbremsehendelen. Etter tur kjøring videre til Femundsenden for ny kommunetopp neste dag. Tusen takk til Knut Sverre for en fantastisk tur!