Nordhordlandskulten mm (17.08.2018)

Gåssand-området forbinder jeg med "vått". Har vært der med speideren og og en annen anledning for aldri så lenge siden. Og alltid regnet det. Så også i dag. Men det skal ikke være til hinder for å bevege seg ut i naturen.

Kjørte inn fra Søfteland til Hatlelia. Godt med tilrettelagt parkering.

Første turmål var Åsen. Hadde neppe funnet på å gå opp på den hvis den ikke inngikk i en samleliste. Og andre turrapporter har ikke akkurat omtalt den i positive vendinger.
Gikk litt videre innover veien mot Gåssand og tok av første og eneste vei til høyre. Opp en liten bakke og til høyre igjen på ikke særlig opparbeidet vei. I enden av denne er det tippet flere lass med stein, og der er det stien starter. Fulgte denne langs kammen. I første del var det tildels ung granskog som jeg måtte brøyte meg vei gjennom. Om noen år vil det vel være skikkelig gjengrodd her.
Lenger oppe ble skogen mer interessant. Gammel eikeskog ispedd bjerk og noe furu. Nedfalls som ikke var ryddet over mange dekader, ga nærmest en følelse av uberørthet. Mange tråkk på tvers av ryggen, og også noen på langs. Om jeg etter hvert fulgte tråkk eller sti var mindre interessant.
Samme vei ned som opp.

Tilbake på parkeringen fulgte jeg vei mot Raudlistova, først på asfalt, deretter på grus. Det er merket med skilt der det begynner en gammel traktorvei mot Ørnhaugen, alias Raudlifjellet, dagens andre turmål. Fulgte traktorveien oppover til den gikk over i en bekk. Så ikke noen tydelig sti videre, heller ingen merking. Fulgte da tråkk langs rygger oppover og i N- og NØ-retning. La en sløyfe inn for å unngå skråningen opp mot toppen slik at jeg endte opp med å komme fra NØ mot toppen. Ikke noe spesielt velbrukt sti fra denne siden.

Kort rast i regnet. Kaffen smaker selv om den blir tynnet ut av regnvann mens man drikker den.

Gikk videre SV-over kammen mot dagens tredje turmål, Nordhordlandskulten. Her var stien tydelig og mer velbrukt enn den jeg hadde fulgt inn mot Raudlifjellet. Etter noen hundre meter passerte jeg to skilt som pekte langsetter stien, et videre mot Sælafjellet, og et tilbake mot Ørnhaugen. Noterte meg dette da skilt ikke står der uten grunn.
Snudde på Nordhordlandskulten trig-punkt og gikk tilbake til der jeg hadde sett skiltene. Her fant jeg, slik jeg hadde håpt på, sti nedover i retning Hatlelia. Den var merket med små blå bånd og tape hist og her. Ikke så veldig synlig merking.
Kom etter hvert ned i noe som hadde vært en traktorvei en gang i tiden, men ut fra størrelsen på trærene som vokste midt mellom det som hadde vært hjulspor, så var det nok mange titals år siden noen hadde kjørt her.
Nærmet meg sporet mitt fra turen opp. Plutselig forsvant traktorvei og sti, men retningen fortsatte i en bekk. Ikke utenkelig at det var en del av veien, enten var veien lagt i en opprinnelig bekk, eller så hadde bekken overtatt etterpå. Ihvertfall var det for mye vannføring nå til at jeg kunne gå i bekken. Gikk derfor gjennom skogen ved bredden, og kom rett på der jeg tidligere på dagen hadde "mistet" løypen. Nå så jeg at det var enkelte blå merker videre nedover.

I ettertid tror jeg ikke at jeg tapte noe på å følge den ruten jeg gikk opp i stedet for å følge den løypen jeg fulgte ned. Jeg fikk en slakere løype, og det var mange tråkk å følge.
Godt fottøy og heldekkende bekledning er en nødvendighet i slikt terreng. Selv med det fikk jeg besøk av en liten blindpassasjer. Fant den knøttlille flåtten neste dag, da hadde den bitt seg fast under underarmen.