Halve Skagastølsryggen T/R (09.08.2018)

Første turdag på fjellsportkurset.

Vi delte kurset i to slik at vi var 2 instruktører og 6 deltakere på hver tur. Den andre gjengen skulle klatre Søre Dyrhaugstinden fra bandet og gå ut Dyrhaugsryggen, men måtte snu etter 2-3 taulengder pga. ei skulder som poppet ut av ledd.

Gruppen min hadde planlagt tur til Midtre Skagastølstinden med retur samme vei.

Oppe ved vannet mellom Kolnosi og Nordre S. måtte en deltaker dessverre kaste inn håndkleet pga dagsform. Vi la derfor igjen et tau og noen andre remedier under en stein før vi fulgte vardingen opp mot Nordre S.

Før vi rundet Nordre S. på vestsiden tok vi på seletøyet. Selve toppen ble satt igjen til returen.

Enkel og fin rangling bortover ryggen over S.nebbet og ned til V-skar var det grei klyving på østsiden. Den andre instruktøren som nå hadde bare 2 i taulaget sitt klatret opp først mens vi ventet litt i le for vinden på nordøst-siden nede i skaret. Det tok en del tid pga. sleipt fjell (regn med innslag av snø under klatringa) og utfordringer med kommunikasjon.

Etterhvert kunne jeg gå på oppover. Jeg stanget ganske raskt mot første lag men det var greit å kunne gi noen råd samt ta inn noe sikringsutstyr for dem. Etterhvert kom jeg meg opp de to enkle taulengdene til stolen med mine tre deltakere.

Frem til V-skar lå vi foran skjema i turplanleggingen men klatringen hadde tatt veldig mye tid. Det første laget hadde likevel fortsatt oppover mot Nordre S. så da var valget tatt om å fullføre turen. Det tok noe tid opp her også så vi endte med å ta opp de to gruppene på ett tau hver (føringsteknikk for å spare tid).

Returen fra Midtre S. ble tatt med en lang rappell fra ei stor blokk rett nedenfor varden. Ned til V-skar tok vi også en lang rappell. Det ble noe kluss med å få ned tauet men da jeg fikk med meg en tauende opp på nordsiden av V-skar løste det seg greit.

På returen stakk vi kjapt oppom Nordre S. Returen gikk greit unna selv om det etterhvert ble mørkt. Det var bare vi instruktørene som hadde med hodelykter i sekken men 3 sprekinger fra den andre turgruppa kom oss i møte med hodelykter til de siste kilometerene ned til Turtagrø.

En fin tur som ble veldig mye lengre enn planlagt, hovedsaklig fordi klatringa tok lang tid. Forhåpentligvis var det mye læring på turen for deltakerene.

© Sturla Sandvei