Tok bussen inn til Snøheim fredag kveld. Planen var klar. I morgen skulle vi bestige Storstygge-Svånåtind. Lørdag morgen var det nesten vindstille og skiftende skydekke og skodda hang tett rundt toppen av dagens mål. Yr hadde meldt regnbyger utover ettermiddagen, så vi la i vei innover stien i retning Åmotdalshytta rett etter frokost. Stien gikk i slakt og lettgått terreng vestover og vi fulgte stien inn til vannet på ca 1500 moh nordvest for Innaste Svånåkollen 1542. Vadet over elva i utløpet fra vannet. Her ver elva bredest og grunnest. På det dypeste rakk vannet tll midt på leggen. Det var 7 km hit. Rett etter at elva var krysset startet stigningen og steinura. Bratt stigning fra ca 1600 opp til ca 1700 moh. Herfra slaket det noe ut opp til ca. 1900 moh. Her smalnet fjellet inn og vi kom tett på stupet mot nord og breen under og Bruri nord for breen. Fra snaut 2000 meter ble det veldig bratt oppover og store deler av turen videre bar preg av klyving og vurdring av beste trase videre. Kom veldig tett på stupet mot nord et par steder. Spektakulært. Når vi bikket over kanten på toppen var det bare knapt 100 meter flatt bort til varden. Når vi kom opp var tåka borte og skydekket såpass høyt at vi fikk et flott rundskue til fjella i nærheten, som Snøhetta, Snøhetta Vesttoppen, Larstinden, Skredahøin og Storskrymten (fremtidig turmål). Langvasstinden hadde vi godt utsyn til på veg opp. Etter matpause og fotografering fulgte vi stort sett samme rute ned igjen. Turen ble akkurat 20 kilometer lang og kanskje den hittil mest spektakulære stigningen blant de vel 120 kommunetoppene jeg har vært på. Geir S. var med meg på denne flotte turen, på et fint og stort fjell som trolig ikke er så mye besøkt. Av de vel 100 som overnattet på/ved Snøheim denne helga gikk trolig de fleste på Snøhetta. Det var bare fem som tok turen til Storstygge-Svånåtind denne dagen.
User comments