Kort krattkrig opp på Middagsåsen, og ufyselig retur (02.08.2018)

Fra rv 302 mellom Larvik og Helgeroa, tok jeg av på gårdsvei nordover til p-lomma. (Opprinnelig plassering på denne var litt feil, med helt gal høyde og feilaktig kategorisert som p-plass. Alt er nå rettet og justert.) Tok elsykkelen fatt; kjekt alltid å ha denne parat i varerommet.
Sykla først 100 m nordover, før jeg svingte mot venstre (vest). Måtte løfte sykkelen over kjettingen her - ikke ofte det ikke finnes muligheter for å smette forbi på en av sidene med en sykkel! Greit å sykle helt inn til steinbruddet, men jeg skjønte at jeg var kommet for langt, og at det var mer gunstig å ta inn en sti som gikk nordover like før siste bakken.
Denne nord-stien var i begynnelsen så bred at jeg sykla ennå 150 m til, før jeg parkerte doningen og gjorde meg klar for bratt krattkrig; løsnet stavene som var festet på sykkelen, og tok på tynne hansker, for å spare hendene. Monterte også buksebeina på shortsen igjen, selv om det var varmt. Dette var flåtterreng!
Opp renne mot vest
Hadde lest flere turrapporter i forkant, og bl.a. Otto skriver om en renne opp mot vest, som er mulig å komme opp. Jeg tror jeg fant denne ganske kjapt, og etter et tidlig opptak med middels klyving, var det grei skuring opp. Dreide opp en ok flanke mot nord, og nådde snart toppen, litt overrasket over at det hadde gått såpass greit.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Gikk ned til en flate med en gammel leirplass noe vest for høyeste punkt, før jeg bestemte meg for å gå samme vei tilbake.
Småtrøbbel og ufyselig retur
Kort ned nordflanken gikk det greit, men det bratte opptaket i nederste delen av renna klarte jeg aldeles ikke å finne tilbake til. Merkelig! Det var pesende varmt, og dette tåler jeg dårlig pga borreliaen, og tror jeg derfor var litt omtåket. Likte det ikke, men måtte prøve en annen vei ned bratta. I slikt terreng kan man fort gå seg fast, men ved hjelp av et par trær underveis, kom jeg meg ned helskinnet, puh! Må nok ta en svært grundig flåttsjekk i kveld, ja, med slik kaving, skliing og baksing i gress, lyng og einerkratt. Fysj og føy! Og jeg som skulle slutte med slikt. Har jo tross alt nesten fått livet ødelagt pga flåttsmitte...Er fortsatt under sterk behandling også. Tenkte vel at et eventuelt bitt ville fått småkrypa til å spytte blodet mitt ut i vemmelse, marinert som jeg er i antibiotika og sulfa-preparater.
Så bare en liten dævel etterpå, en nymfe, på sokken i joggeskoa. Buksa har stramming i nedkant, og leggene under var smurt inn med flåttmiddel. Dette bruker jeg også på de bare armene, og i nakken og halsen. Og så bruker jeg caps.

Vel fornøyd gikk jeg tilbake til sykkelen, og du verden så avkjølende det var å suse tilbake til bilen. Var sterkt i tvil om jeg skulle gå flere slike topper i dag, men fant ut at jeg kunne eksponere meg mer, siden jeg uansett måtte ta en grundig helsjekk på kvelden.