Tredagerstur til Visdalen og 2000topp nr 300 (21.07.2018)

Written by linntherese (Linn Therese) GSM

Duration 56h 16min
Distance 55.5km
Vertical meters 4,193m
GPS
Ascents Søre Bukkeholstinden (2,058m) 21.07.2018 12:02
Vest for Søre Bukkeholstinden (2,015m) 21.07.2018 12:02
Ø1 for Søre Bukkeholstinden (2,050m) 21.07.2018 12:02
Ø2 for Søre Bukkeholstinden (2,035m) 21.07.2018 12:02
Ø3 for Søre Bukkeholstinden (2,005m) 21.07.2018 12:02
Hellstuguhøe (2,072m) 22.07.2018 09:54
Nørdre Hellstugutinden (2,218m) 22.07.2018 11:01
Midtre Hellstugutinden N2 (2,153m) 22.07.2018 11:33
Midtre Hellstugutinden N1 (2,176m) 22.07.2018 11:45
Midtre Hellstugutinden (2,339m) 22.07.2018 12:21
Store Hellstugutinden N2 (2,215m) 22.07.2018 13:15
Store Hellstugutinden N1 (2,230m) 22.07.2018 13:37
Store Hellstugutinden (2,346m) 22.07.2018 14:29
Nestsøre Hellstugutinden (2,255m) 22.07.2018 15:38
Sør for Nestsøre Hellstugutinden (2,245m) 22.07.2018 15:48
Søre Hellstugutinden (2,189m) 22.07.2018 16:30
Sørøst for Søre Hellstugutinden (2,090m) 22.07.2018 17:00
Hinnåtefjellet (2,114m) 22.07.2018 17:32
Nord for Store Urdadalstinden (2,115m) 23.07.2018 10:40
Store Urdadalstinden (2,116m) 23.07.2018 10:44
Vesle Urdadalstinden (2,010m) 23.07.2018 12:14
Raudbergspinakkel nord for Midtre Urdadalstinden (2,020m) 23.07.2018 12:45
Midtre Urdadalstinden (2,060m) 23.07.2018 13:01
Urdadalstinden S1 (2,032m) 23.07.2018 14:08
Urdadalstinden S2 (2,005m) 23.07.2018 14:37
Jeg og Gråbein på Nestsøre Hellstugutinden.
Jeg og Gråbein på Nestsøre Hellstugutinden.

Denne gangen skulle vi være i fjellet i flere dager, for toppene var så langt å gå til. Anders skulle bli med oss, og så skulle vi møte Gråbein på dag 2 og kanskje Else Mari og Grete på dag 3.

Dag 1 Til Camp og Søre Bukkeholstinder

Vi kjørte litt seint til fjellet og kom til Spiterstulen. Der var parkeringen nesten smekkfull. Anders ventet på oss, og når vi til slutt hadde pakket kjempetunge sekker, kunne vi gå. Vi gikk ganske lenge før vi fant en teltplass ved en bekk. Teltplassen var litt dårlig. Etter en lang pause i sola med fjell på alle kanter gjorde vi oss klare til å gå på to topper som pappa sa kom til å gå kjempefort. Det gikk selvsagt ikke kjempefort da, men sånn er det med pappa.

Kaos hos oss.
Kaos hos oss.
Litt mer orden hos Anders.
Litt mer orden hos Anders.
Nysgjerrig reinsdyr.
Nysgjerrig reinsdyr.

Først gikk vi litt på stien og så måtte vi over elva. Det var bare en måte å gjør det på. Vi måtte ta av skoa og vasse. Det var ikke så veldig kaldt en gang. På andre siden så vi et lite reinsdyr som var kjempenysgjerrig og ikke redd, kanskje bare 10 meter. Den kikket lenge på oss og var veldig søt.

I det bratteste hadde vi bestemt oss for å ta en liten treningsbit. Det var kanskje litt dårlig gjort mot Anders siden han var litt sliten, men det var jo planen vår, så da måtte vi gjøre det. Det gikk ganske tungt og pappa var raskere enn meg. Etterpå ventet vi leeeenge på Anders, men heldigvis var det ikke kaldt, så det gikk bra. Så gikk vi på de to toppene sammen.
Tilbake ved teltet spiste vi Real Turmat.

På Søre Bukkeholstinden som vi ikke rakk i fjor høst.
På Søre Bukkeholstinden som vi ikke rakk i fjor høst.
På den vesle humpedumpen hvor vi snudde.
På den vesle humpedumpen hvor vi snudde.
Tørker føtter etter at vi har vasset.
Tørker føtter etter at vi har vasset.
Anders vasser.
Anders vasser.
Litt kos i leiren etter turen.
Litt kos i leiren etter turen.

Dag 2 Hellstugutindtraversen pluss Hinnåtefjellet

På den første toppen, Hellsutughø.
På den første toppen, Hellsutughø.
På den andre toppen. Nordre Hellsutugitind. Den midtre er fin og spiss bak der.
På den andre toppen. Nordre Hellsutugitind. Den midtre er fin og spiss bak der.
På en av toppene før Midtre.
På en av toppene før Midtre.

Vi gikk litt tilbake igjen og møtte Gråbein et sted som vi hadde avtalt. Han var kjempeblid som alltid og gledet seg til tur. Anders var ikke helt frisk, så han måtte dessverre snu. Vi møtte også en skravlete mann fra Sunnmøre som pappa kjente. Han var den eneste vi møtte hele dagen. Etter at det ble litt mye venting og forskjellige ting i starten, begynte turen på ordentli etter topp to. Da gikk vi ganske fort over topp 3 og topp 4 opp til en stor topp som heter Midtre Hellstugutind. Her hadde vi en lang pause. Så sa pappa at nå begynte snart det vanskeligste. Først var det lett ned steinrøysa mens jeg og Helge snakket om ferieplaner, så gikk vi litt ut på snøen og her datt jeg pladask to ganger. Uff. Så kom vi til topp nr 6. Nå kom vi til alt det superløse sa pappa. Og han hadde rett for en gangs skyld. Det var superløst og jeg liker ikke løse steiner. Nesten alle steiner var litt løse, men vi var veldig forsiktige så da gikk det heldigvis bra. Så kom vi til slutt til topp nr. 7.

Bratt og løst opp til Store.
Bratt og løst opp til Store.
Gråbein på topp nr. 6
Gråbein på topp nr. 6
Litt klatring med litt dårlig knytesele.
Litt klatring med litt dårlig knytesele.
Fortsatt godt humør selv om vi har gått lenge.
Fortsatt godt humør selv om vi har gått lenge.

Etterpå kom en veldig smal egg hvor mange steiner var løse. Jeg hadde ikke på det dumme tauet og pappa sa til Gråbein at det var bra at mamma ikke så oss nå. Eller barnevernet for den saks skyld. Jeg skjønte hva han mener med det første, men ikke helt med det andre.

Så kom en blank fjellvegg. Her kunne vi ikke klatre opp. Men vi gikk litt bort på noen sva, og så tok vi på tauet og klatret lett opp forbi fjellveggen. Litt lenger oppe kom en bratt liten hammer til. Her tok vi på tauet igjen, men vi hadde ikke med seler, så det blei bare litt dårlig knyting. Jeg og Gråbein hadde nok tatt på for slakt på meg, for da jeg skulle opp det bratteste, ville slynge mi skli over hodet, men det gikk bra og snart var vi på topp nr. 8. Store Hellstugutind.
Her blåste det, så vi gikk litt ned videre før vi tok en lang pause. Det blei den siste ordentlige pausen på hele turen.
Vi kikket lenge på noen prikker ute på breen. Jeg og Gråbein mente det var mennesker, mens pappa trodde det var reinsdyr. Til slutt tok Gråbein et sånn zommebilde, og vi hadde rett. Det var mennesker. Pappa ser dårlig!
Topp nr. 9 var morsom. Ikke løs og med mye morsom klyving. Topp 10 var en slitsom steinrøys. Nå var vi alle litt slitne og pappa sa at jeg kunne bestemme om vi skulle gå til Hinnåtefjellet. Det er ganske langt bort dit nemlig. Jeg holdt opp to fingre for å viste tallet 11 og så ble det bestemt. Gråbein lot som han var mer sliten han var og sa at han hadde håpet at jeg ville gi meg her.

Vi gikk og vi gikk til topp 11 og det gikk jo bra det. Tilbake gikk vi over breen. Jeg gikk først og var brefører, og på slutten dro jeg de andre som gikk litt sakte.

På topp nr. 10.
På topp nr. 10.
På topp nr. 11.
På topp nr. 11.

Så måtte vi bare komme oss ned til stien da. Først gikk det veldig lett, men så kom vi til skikkelig løs drittmorene. Den varte veldig lenge, men til slutt kom vi på stien, og da så vi også andre mennesker igjen.

Dalen til teltet var veldig lang, men Gråbein måtte gå enda lenger så. Vi koste oss med Spaghetti A la Capri og la oss til å sove i det trange teltet som ikke stod rett. Det blei en skikkelig dårlig natt.

Dag 3 Urdadalstraversen og topp nr 300

Jeg og pappa på det vi trodde var topp nr. 300, men bare nr. 299. Midtre Urdadalstinden.
Jeg og pappa på det vi trodde var topp nr. 300, men bare nr. 299. Midtre Urdadalstinden.

Pappa snakket om flere traverser i dag, men etter at vi begynte å gå oppoverbakkene mot Urdadalsryggen og han blei skikkelig sliten, snakket han ikke så mye mer om det. Vi trodde vi skulle møte Else Mari og Grete som kom fra Leirvassbu klokka 10.30 og trodde vi var forsinka siden oppoverbakken var lenger enn lang. Vi kom til toppen klokka 10.44 og var aleine, men fikk fort øye på damene som kom 10.46. Det viste seg at avtalen hadde vært 10.45, så da hadde alle vært veldig presise får man si.

På Store Uratinden.
På Store Uratinden.
På en liten pinakkel.
På en liten pinakkel.
Jeg og steinmannen.
Jeg og steinmannen.

Vi koste oss med munngodt og skravlings på toppen før vi gikk videre, over en liten humpetopp hvor vi kunne se bort på en morsom steinmann i fjellveggen. Så gikk vi på en liten rød knatt og så opp til topp nr. 300, Midtre Urdadalstinden. Etterpå viste det seg at pappa tok feil og at den røde knatten ikke var topp likevel, så da var Midtre bare nr. 299. Juksefeiring blei det med andre ord. Pappa sa jeg blei skikkelig bortskjemt på den toppen, for i tillegg til at han hadde lovet meg 300 kr for jubileumet, fikk jeg det samme av både Else Mari og Grete. Synd at det ikke er 500 2000m-topper altså :-(
Her begynte det å bli litt luftig og sånn også, Grete syntes det var litt småskummelt og spennende, men hun klarte det kjempebra. Vi gikk litt bortover noen topper til og så ned til dalen hvor det var litt vanskelig å finne veien.
På en stein tok vi farvel og hadde en liten pause. Så gikk pappa og jeg ned til teltet og pakket, før vi reiste hjem. Vi var veldig slitne begge to etter å ha sovet veldig dårlig på den dårlige teltplassen.

Litt klyving.
Litt klyving.
Litt luftig.
Litt luftig.
Else Mari har alltid noe godt i sekken.
Else Mari har alltid noe godt i sekken.
Her sa vi hade.
Her sa vi hade.

Kart

User comments

  • -
    avatar

    Grattis!!

    Written by Atomsilda 29.07.2018 22:42

    Gratulerer med "storeslem" Linn Therese! Dette er litt av en kraftprestasjon. Det vet jo vi som er tinderanglere!! :)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.