Semeltinden nok en gang (25.07.2018)

Ikke før i 11-tida slutter regnværet. Vinden løyer og skyene sprekker litt opp. Til slutt pakker vi sekkene våre og går mot dagens topp, Skarddalseggje (2159 moh). Først utfordringen er å krysse elva, den samme elva som i går, men vi prøver å finnet et annet tryggere steg å krysse. Vannstanden i Langvatnet har steget siden i går og elva ned mot Hellertjønnet er stri. Vi følger elva nedover for å se om klarer å krysse den lengre nede. Vi må helt ned til Hellertjønne, men finner ingen passasje over. Elva er for stri, og der hun ikke er for stri, er hun for dyp. Vi setter oss ned og diskuterer hva vi gjør videre. Jeg foreslår at vi heller kan gå opp på Semeltiden (2236 moh og 2178 moh) i håp om at jeg klarer å lure meg utpå Semelkødden (Sørøst for Sørtoppen på Semeltinden, 2130 moh) denne gangen. Britt og Lone blir med.

Vi går opp til punkt 1758 moh og videre oppover hvor jeg minnes at det har ligget en stor snøfonn. Nå har snøfonnen smeltet. I det jeg går oppover hører jeg at mobilen min begynner å plinge og motta meldinger og jeg skjønner at jeg er innenfor dekningsområde igjen. Jeg tar mobilen opp fra topplokket på sekken og googler "Semelkødden". For jeg klarer ikke å huske tilbake til den gangen hvor Pernille og jeg skulle klatre ut på pinakkelen, men feiget ut fordi den var dekt av is og nysnø. Nå håper jeg på at den kan bestiges uten sikringsmidler, men på Peakbook ser jeg at folk har brukt tau opp til pinakkelen.

Lone og jeg forsøker å bestige pinakkelen fra ryggen og traverserer over løse steiner og grusmasse for å komme bort dit, mens Britt tar med seg Lykke og Primus opp den vanlige veien til toppen. Lone og jeg kommer oss opp til ryggen og begynner å klatre oppover. Det virker greit å ta seg fram i starten, men ryggen reiser seg mer og mer og blir bratter, til vi står nedenfor et mosebelagt svaparti. Lone råder oss til å snu. Ikke fordi det er umulig å klatre videre, men fordi det begynner å bli ganske eksponert. Litt motvillig snur vi og klatrer i stedet direkte til Semeltinden Sørtoppen (2178 moh).

På Sørtoppen møter vi Britt og hundene som har rukket å være på Semeltinden (2236 moh). Vi går litt ned for å betrakte Semelkødden ovenfra og ser at det var ryggen opp til Sørtoppen Lone og jeg prøvde å bestige, ikke Semelkødden. For Semelkødden ligger øst for ryggen, litt gjemt bak. Og nå er jeg ikke i tvil: det trengs tau for å bestige pinakkelen, det ser jeg nå. Så for min del blir det en bomtur, men de andre i reisefølge har fått en til to nye topper.

Les mer om turen på www.turdagboken.com