Storskarhøa (29.07.2018)  

NORGES 1000 STØRSTE FJELL MÅLT I PF.
Etter en urolig natt ble det venteformiddag. Vinden var fortsatt sterk så det var uaktuelt å gå topptur. I titida letnet det og vinden roet seg og da bar det avgårde. Ironisk nok var beina veldig lette så jeg feide avgårde. Forlot turiststien for å ta ut litt høyde lett. Så en topp som virket høyest og satte kurs mot den. var så sikker at jeg ikke kikka på gps'n før jeg kom opp i stigningen og hadde en formening at det virket litt flatere enn det burde. Da jeg sjekket gps'n hadde jeg passert Storskarhøa. Helomvending, ble ikke flere høydemetere av dette, men ca 2 km lengre. Faktisk så var det finere å gå opp her enn der jeg gikk ned. Fikk ei regnskur som førte til at en måtte være veldig forsiktig i sleip ur. På vei ned letnet det igjen og ble sol og varme så det holdt. Var faktisk ganske bra merket "sti" (ur) nedover. Skrådde over Purkeflåa, her var det mye bedre og gå enn på turiststien . De siste 2 km foregikk i grautkjukk tåke. Ble en forsiktig kjøretur til langt ned i Litjdalen der tåka forsvant.

Snusbu?
Gulsildre?
Stor fin varde. Toppen av regnbuen skimtes så vidt over bakketoppen.
Hvis jeg hadde fulgt turiststien så ville jeg skjønt hvor jeg skulle ta av! Seterfjellet over skiltet.
Gps-sporet ved hytta er ikke riktig, kanskje det var tatt av vinden!