Stølsnostinder via Pionerruta (22.07.2018)

Written by marithovi (Marit Hovi)

Start point	Koldedalen (1,211m)
Endpoint	Koldedalen (1,210m)
Characteristic	Alpine trip
Duration	13h 01min
Distance	13.2km
Vertical meters	1,088m
GPS

Ascents	Stølsnostinden (2,074m)	22.07.2018 10:41
	Austre Stølsnostinden (1,966m)	22.07.2018 10:41
	Midtre Stølsnostinden (2,001m)	22.07.2018 10:41

Superhyggelig tur med Hilde Fossum og fjellfører og stand-in guide for Jotunheimen Mountaineering, Ingunn Langødegård til Stølsnostindene via Snøggeken (Falkebreen) opp Pionerruta. Hilde hadde kontaktet Jotunheimen Mountaineering ang føring, som lykkeligvis samarbeider med Ingunn Langødegård, som driver enkeltmannsforetaket Lillelang Expeditions.
Gikk helt greit å kjøre inn i Koldedalen til tross for utkjøring fra Vinjerock samme dag. Litt tett med biler aller innerst, men fikk da parkert. Grei sti opp til breen. Tok ikke sjanse på kryssing av elva før etter vannet. Etter en kort rast var det på med breutstyret, nederst på breen. Skodda lettet mer og mer, og de spektakulære toppene Falketind og Falkungen kom til syne.
Kryssing av breen gikk greit, med et bittelite unntak av blåisen, som var så bratt at kun forpiggene på stegjernene fikk feste. Vel oppe var vi klare for klyvedelen av Pionerruta. Fjellet var tørt og rent hele veien opp, og vi kom opp veldig greit - uten bruk av tauet. Klyvingen ga uansett en topp mestringsfølelse!
Kort pause på bandet, før vi spaserte bortover mot Stølsnostindene. Veldig greit forbi Midtre, så bar det ned svaet til bandet mellom Midtre og Store. Det var her Hilde stoppet for ti år siden. Nå var svaet helt tørt og rensket for lav, så det var bare å spasere videre ned!
På bandet tok vi nok en pause, med mat og drikke og ev. andre nødvendige ærend..
Dette punktet må "alle" forbi for å bestige Store Stølsnostind, og vi møtte igjen de to gruppene vi hadde sett før på dagen. Under pausen trillet en av hjelmene ned på breen under, og det ble spennende å se hvor den stoppet...! Fjellfører Ingunn spratt ned ca 30 meter og hentet hjelmen, topp service! :)
Nå var det skyet helt over fra vest, og litt kaldere. Vi la igjen sekkene (som de andre gruppene) og opp på Store. Der ble det posering med Ingunns maskot, Hest, på toppen, før returen ned. Fantastisk utsikt! Og Ingunn fant en overraskende fin og lett vei ned fra toppen.
Hjemveien gikk via breen som starter rett nedenfor bandet. I følge kartet er dette ikke Stølsnosbreen, den ligger lenger vest. Vi sikret med tau og stegjern før nedgangen, og gikk parallelt ned, med dobbelt tau. Breen var relativt bratt, og hadde tre sprekker vi hoppet over, ca halvveis. Brattere og brattere ble det, og mye blåis mot vest, så vi holdt østkanten ned. Bra vi hadde kledd oss godt, pga lett regn/yr i lufta. Vel nede var det av igjen med tau og stegjern, og klare for transportetappen ut. Først på stein og ur, så på igjen med stegjern og å gå langs nederste del av Snøggeken. Siste del av turen gikk i skumring, vi brukte en god del tid på fotografering.