Byrkjefjellet (21.07.2018)

Parkerte i en sving der det også stod noen andre biler, og der det ikke stod noen skilt med "privat" eller "parkering forbudt" el.l. Det ble litt trasking langs hovedveien, men det finnes en nærmere parkeringsmulighet også (RV 7 Røyro/Wallemtunet). Fulgte grusvei opp til Wallemstunet der jeg hadde sett av kartet at stien startet. Det gjorde den, men jeg kom litt tett i husveggene, så jeg anbefaler heller å ta den veien og stistart der jeg kom ned.

Tydelig sti opp gjennom skogen. Grei stigning til å begynne med, og så flater det ut når man kommer opp i tregrensen. Flott utsikt inn Steinskvanndalen.
Så begynner man på "den virkelige stigningen". Av kartet ser man at stien er tegnet nærmest vinkelrett på kotene, og det stemmer. Noen små varder viser vei. Selve toppen ser man ikke, men man ser en varde med utsiktspunkt som man skal forbi.
Når man kommer opp til "utsiktsvarden", flater det ut og man ser bort på toppen. Merkingen var nå så-som-så, og stien lite synlig. Man skal opp en skrent, og jeg tok sikte mot et lite skar i skrenten. Da jeg kom nærmere så jeg at det var bygget en større varde på oppsiden av skaret, og jeg kom inn igjen i stien.

Kløv opp skaret, og nå er det greit bort til toppen. Nå hadde det begynt å skye litt til, men utsikten var der fremdeles. Litt småsurt var det og, så jeg gikk ned til "utsiktsvarden" og fant litt ly og rastet.
Ned igjen samme vei som jeg gikk opp, men nå fulgte jeg en litt annen løype på slutten og gikk utenom Wallemtunet.