Rauddalstindene - En overraskende perle (17.07.2018)

Jeg hadde lest meg opp fra Peakbook om Rauddalstindene og gledet meg stort til turen selv om det var meldt møkkavær, lyn og torden utover dagen.
Var litt usikker på Rauddalstindene, hva kunne kunne forventes av de toppene her?

Turen startet tidlig for å forsøke og ta toppene før uværet satte inn for dagen.
Syklet 4 kilometer innover Gravdalen, noe som absolutt anbefales for å spare tid og bein.
Brukte ca. 22 minutter før sykkel ble parkert i «svingen» ved Høgvaglhøi, som var et greit utgangspunkt å starte fra.

Gikk innover i Simledalen, måtte krysse Simledøla og noen andre bekker på vei innover uten at det var store utfordringene, utrolig tørt i fjellet i 2018.
Det var lettgått terreng og når høydemeterne skulle forseres var det herlige fjellmasser med gode tak og godt feste for bein.

Gikk mot ryggen med Alvbreen på høyre side.
Hadde det blitt gjort litt grundigere research før turen hadde muligens Austre Rauddalstinden på 2086 moh også blitt tatt med, men når værmeldingen slo til er jeg i etterkant glad for at denne ikke stod på dagsplanen.

Det var veldig godt fjell oppover mot Store Rauddalstinden og med værmeldingen i bakhodet ble det ikke spart på noe, gønnet på oppover.
Store Rauddalstinden hadde en strålende utsikt til det som er av kjente og mindre kjente topper i Jotunheimen. Vil si jeg ble positivt overrasket over hvor bra utsikt man hadde til alt fra øst til vest, en virkelig flott panoramatopp.

Litt mobildekning her og der på denne turen, men ikke veldig bra.
Fortsatte uten pause mot Vestre Raudalstinden, tror det tok under 1 time før Vestre ble besteget. Denne toppen var en sjarmerende topp og mye finere enn Store Rauddalstinden.
En flott topp med en god plass for å ta pause på, det er en «gryte» på toppen som er litt skjermet for vind. Utrolig fint å sitte her, nyte lunsjen med utsikt mot Hurrungane, Storebjørn og Stetinden +++ mange andre nydelige topper.
Her skulle jeg gjerne ha sittet lengre, men pga. været som kom drivende fra øst ble det raska på for å komme lengst mulig ned før regnet kom.

Fikk litt krydder på Vestre da et av forsvarets hercules kom i lav høyde, under Hurrungane, og fløy forbi Storebjørn.

Jeg rakk akkurat å passere Vest for Vestre Rauddalstinden før det smalt litt lengre øst i Jotunheimen.
Kunne se at fjelltoppene ikke langt unna ble skjult av uværsskyer, så her gikk det unna nedover nå. Men været kom raskere enn nedstigningen og fra å gå i fast og veldig godt fjell ble det nå å kløne seg nedover på særdeles glatt svae som gjorde det hele mer tidkrevende og utfordrende.

Her var det bare å ta det med ro, sikkerhet først! Vått fjell med mose på er ikke noe å spøke med, var glatt som fy for fjellskoene mine.

Noen av snøfeltene som ikke var for bratte ble forsøkt benyttet, følte dette var tryggere enn den glatte svae og når det glatteste partiet var forsert fortsatte jeg nedover på et stort snøfelt, sparte mye tid og høydemeter her.

Vel nede i dalen krysset jeg over på bruen ved Gravdalsdammen.
Gikk så noen kilometer opp til sykkelen og syklet tilbake til Leirvassbu.
Merket nå at det er en bra stigning til Leirvassbu og at beina hadde fått kjørt seg i fjellet.

Alt i alt var dette en nydelig tur som inneholdt fin utsikt og relativt lettgått terreng i tørt vær.
Jeg var «alene» i fjellet hele dagen så tror ikke det er så mange som velger Rauddalstindene som førstevalg av topper, noe som isåfall er synd.