Stjerntinden (16.07.2018)

Written by ersystopo (Erlend Råheim) GSM

Map
Ascents Stjerntinden (938m) 16.07.2018
Nå eller aldri: Etter dritværstur søndag på Moskenesøya med forvisning til skalljakkehetta og med to sekundære, ydmyke Munk(er) som eneste toppbesøk, melder Asbjørn lumbagobefengt rygg klar, etter "den som tier samtykker"-prinsippet. Værmeldinga tyder sterkt på oppklaring fra 12-tida, og vi drøyer lenge utover en tåkefylt morgen. Etter litt bilturistvirksomhet er vi på parkeringslomma og bestemmer oss for å legge i vei i tåka, rett etter at yret har gitt seg.
Bevæpna med utskrevne dumper fra et par av de gode turbeskrivelsene på Peakbook, tar vi fatt på første måsabratte. På toppen av denne skyter vi et GPS-punkt i tilfelle navigasjonsproblemer på vei ned. Så er vi i så tett skodde at vi tar en pause for å se om det i det hele tatt skjer noe med skydekket. Etter resultatløs venting lister vi oss videre, med ei kartutskrift med track å orientere etter. Vi går rett i et stort sva, tar til venstre og følger hengende sauebeite opp til høyre og på kammen over det samme svaet. Plutselig åpenbarer tinden seg, tåkedrivende forgyllet
Vi er nå i flanken hvor det er relativt greit å gå skrått opp og mot venstre til Rusta. Herfra kan en med litt stifinnerinstinkt følge en sped sti helt til innsteget. Det er viktig å ta av fra ryggen og over på den breide grashylla mellom stupene på rett sted, unngå å bli lurt opp fotturruta til bitoppen i nord, samt være tålmodig nok til å vente på varden som markerer innsteget, før en rigger seg til.
Første taulengde pekes ut basert på ei god skisse fra en annen turartikkel. Det er nok viktig å følge rett renne/riss til første standplass, som vi som de fleste andre etablerer relativt raskt.
Det er min tur til å lede opp fra denne, og jeg aner at jeg kan få cruxet. Over meg ser jeg to parallelle riss, hvor jeg har sett et bilde av en spreisende fører i en relativt fersk artikkel. Kamkile går greit inn i det venstre, mens jeg kommer meg opp og får surra ei slynge rundt ei mikroklemmblokk i det høyre, slurende på blaute svaskosåler. Jeg har ikke mye tru på at den holder et fall, men alle monner drar. Så er bevegelsesløsninga opp på hylla over alt anna enn veldefinert, gitt sidetak-karakter og store, runde håndtak, men jeg finner ei lita skive på plata mellom rissene og drar til. Skiva fyker, jeg ramler, og overarmen til Asbjørn rammes av den. Heldigvis gikk det bra med armen, slyngefestet holdt, og jeg er etter hvert på plass for nytt forsøk. Denne gangen prøver jeg med sideveisheving som går over i mantling for å ende opp med krabbing inn på hylla. Estetikk go home, vi er i Vest-Lofoten! Etter å ha tatt skammen over å ha skjenda cruxet inn over meg, fortsetter jeg på samme agronomiske vis opp blaute måsa-/jordriss til stand i ei blokkoppstabling. Asbjørn leder videre, og etter en del bekymringsfull tau-opp-tau-ned-sånngårnodagan, framkommer det at det har vært gjort forsøk på å gå venstresvaet og så rett opp på overliggende plate. Det funka nok ikke, så jeg får gleden av den lette og episke utklatringa til høyre bak og over ei blokk, til utsteget på enkle sva.
Veggdelen er overstått. Vi går opp til toppspiret, starter klatringa litt langt nede, og jeg fikler meg opp det første risset. Heretter er renna stairway to the stars, og vi forserer det øvre, snille partiet til en varde og et utsiktspunkt som er så optimalt plassert og så sterkt at det vekker bekymring hvordan en skal kunne fungere normalt i lav-/flatlandet i etterkant. Jeg innser at abstinensen vil koste meg noen søvnnetter og medføre ganske seige atferdsforstyrrelser. Kort sagt kongedeklarerer Møysalen, Higravstind, Rulten og Vågekallen seg i øst, mens Moskenesøya blender et alpint Nirvana tvers gjennom sjelens sarte membran i vest.
Asbjørn Grundt. På Stjerntindens topp med skrikende hekseskudd.
Asbjørn Grundt. På Stjerntindens topp med skrikende hekseskudd.
Vi ra(p)pellerer ned omtrent samme vei, og returen bader i sol så svetten renner. Litt materiellfasit til slutt: Hadde vi hatt stor kamkile, ville vi brukt den på samtlige lengder i veggen opp fra grashylla. Rådet er - pri 1: kammer, pri 2: slynger, pri 3: kiler.
Retur
Retur

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.