Storgrovhøene (14.07.2018)

Written by martekjo (Marte Kjøren)

Map
Ascents Bakarste Storgrovhøe (2,259m) 14.07.2018
Fremste Storgrovhøe (2,253m) 14.07.2018
Storgrovtinden (2,229m) 14.07.2018

Dagens mål er Storgrovhøene. Vi går oppover mot Kleivberget fra Ytterdalssætre og forsøker å krysse Heimre Illåe uten hell. Vi bruker nesten en hel time på å gå opp og ned langs elva i forsøk på å finne et egnet sted for å krysse elva. Til slutt må vi gi opp, strømmen i elva er for stor. Vi følger i stedet elva helt opp til foten av breen. Her er det uproblematisk å komme seg over. Skoene må av og vannet er iskaldt. 

En lang snøflanke tar oss nesten helt opp til 2200 moh. Vi går først opp på Fremste Storgrovhøe (2253 moh). Og endelig får vi lønn for dagens strev! For selve turen opp til toppen har ikke vært noe storslagent, men utsikten på toppen derimot, den er storslagen.

Så tar vi den korte turen bort til Bakastre Storgrovhøe (2259 moh). Her setter jeg igjen mann og barn (eller Espen tilbyr seg å bli igjen med hundene), mens jeg skynder meg ut til Storgrovtinden (2229 moh). Det går greit å klyve nedover helt til jeg kommer til et punkt som er merket med gul trekant i boka, fra en liten hammer og ned i skaret. Her ser jeg det ligger en liten bunke med slynger til rappellering, men forsøker å klyve videre uten tau. Ved et lite bratt nedtak feiger jeg ut. Jeg vet ikke om det er fordi jeg vet mange velger å ta en rappell her eller om det er fordi jeg er alene. Uansett så snur jeg og klyver opp til Espen igjen. Men jeg vil ikke gi meg så lett, det irriterer meg at kun et bitte lite parti skal sette stopper for at jeg ikke når Storgrovtinden. Så jeg får med meg Espen ned til punktet for å bli med på å ta avgjørelsen. Også Espen syntes ikke at partiet er noe allright. Men jeg vil på toppen og knyter opp den ene slynga som ser nyest ut som har blitt brukt til rappellfeste. Jeg knyter sammen slynga på nytt og legger den rundt en stein slik at vi har noe å holde oss i ned det litt utsatte punktet. Merkelig nok klarer jeg å klyve ned uten å bruke slynga. Psyken er rar. Og på 1-2-3 så er jeg over det værste og på vei mot Storgrovtinden. Espen er også med. Jeg ser han gløder opp med en gang det blir litt luftig, smalt og litt klyving. Det er jo det som er gøy!

Les mer på www.turdagboken.com.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.