Kvannfjellet; Skodde og Yr enno (15.07.2018)

Etter grei nok overnatting(høy musikk på hotellet..) i den forøvrig trivelige byen Kristiansund kjørte jeg vestover Averøya og via Farstad til Elnesvåken i et vilt og vakkert kystlandskap med hvite strender og forrevne kystfjell bakenfor, og utenfor den for sjøfarende beryktede og respektinngytende Hustadvika. Hadde siktet meg ut Kvannfjellet som en passelig "hjemreisetopp", og håpet på (endelig)klarvær.

Lettskyet da jeg startet fra Øvre Syltesetra P-plass(mulig å kjøre ca 1 km nærmere stistart..), men opptrekk av grått fra sørlig kant. Fin sti, kom over tregrensen etter knapt 400 moh. Tiltagende bratt sørover i retning fortoppen (Kvannfjellet N2), snart (grundig) forbigått av lettbent dame som fortalte at hun ofte gikk her og at dette var en hyppig besøkt topp generelt.
Like etter kom tåken sigende, og på rekordtid var utsikten omgjort til den grå ugjennomsiktige massen som så ut til å forfølge meg på min turne til Møre og Romsdal, i alle fall hadde det vært slik de siste 4 dagene..
Oppe på toppen var det også yr i luften, og det begynte å bli kjølig. Returnerte raskt, og da jeg passerte Kvannfjellet N2 på vei ned, lettet tåken like raskt som den hadde kommet, og det var til og med korte tilløp til sol gjennom skydekket. Traff nå flere på vei opp, og slo av hyggelig prat med hyggelige nordmøringer, som bl.a. kunne fortelle om hva jeg så rundt omkring.
Etter tur videre mot Valdres, men før dette stopp i Romsdalen for å beundre Trollveggen og (vanvittig)høytravende Romsdalshorn. Fikk også med meg finale i fotball-VM på kafe i Dombås før deilig seng på hytta(etter vanning av knusktørt hyttetak til kl 0130 på natten..)