Høgafjellet (12.07.2018)

Morgentåke, men den lettet utover dagen. Blomdalsleitet valgt som startsted. Veien inn er ikke av de beste; den kunne sikkert ønsket seg noe grus på toppen av den litt mindre grovere pukken, men ved å kjøre rolig, var det ikke noe problem. Grei parkering.
Andre har rapportert at det ikke var like lett å finne riktig stistart, men nå var den skiltet fra NV-enden av parkeringen. Stor, fin oppslagstavle var der også.
Skiltet sa 6 km til Høgafjellet. I et stikryss oppe på fjellet stod det 5,6 km tilbake og 1,5 videre, til sammen 7,1 km. Vi logget 14,2 km på vår GPS tur retur, men da hadde vi ca 0,7 km i en avviker.

Opp gjennom skogen er det tydelig sti, noen gule merker er det også. Bra stigning til å begynne med. Da det flatet ut og ble mer sparsommelig med trær, har noen lagt inn en avkortning av stien. Vi så ikke at det var avkortning før vi kom ned igjen, da den var merket med steiner, et gult merke og et skilt med "Høgafjellet". I skodden får men ikke overblikket over terrenget og det er ikke alltid like lett å se videre merking. I enden av flaten der det gikk litt nedover igjen, "fordampet" stien og vi så ikke merkene. (Etterpåklokskap: ved returen så vi de enkle steinene som markerte at her gikk stien, men det var ingen tilhørende nedtråkning av terrenget.)
Over en myr var det lagt fine steinheller opp mot en gråmalt hytte. Feilaktig valgte vi den veien, også fordi spor vi hadde lastet ned hadde fulgt en rute som lå forbi hytten. Der fant vi en sti videre, men det viste seg å være feil. På enden av ryggen hytten lå på, stoppet vi og forsøkte å få overblikk over rute videre. Vi fikk heldigvis glimt gjennom skodden av små varder på ryggen vest for oss. Så da gikk vi tilbake og fant riktig sti. Vi skulle ikke ha latt oss lure over de utlagte steinene over myren mot hytten.

En liten rast på en bergnabb. Tåken letnet. Grei ferd videre oppover Melkinghaugen og over Setnipa. Gulmalingen på steinmerkingen var tildels falmet og ikke alltid like lett å se, men grei nok merking når sikten var god. Merkingen ble bedre da vi kom inn i stien fra Gangstø.

På toppen ble vi hilst velkommen av en rypefamilie, fire kyllinger og mor. Men de fløy sin vei umiddelbart og overlot til en heilo å holde oss med selskap. Kafferast og inntakelse av medbrakt kaffemat. Godt og varmt i solen, og et svakt, forfriskende vinddrag. Lefser smaker utmerket i en sådan stund.

Enklere å følge løypen ned igjen. Ingen avvik på denne delen. GPS-sporet vårt viser nå hvor merket løype går.