Få med ungdommen på tur! Vi tok Besseggen og Surtningssue (08.07.2018)

Jeg (pappa’n) drømte om Jotunheimens topper. Den yngste ungdommen hjemme på 16 år ville gjerne være med. "Jippi," sa jeg.

Denne artikkelen handler om å lage en tur for en ungdom på sin aller første lengre fottur i høyfjellet. Det viktigste var å vekke lysten til nye turer.

Forutsetningene var derfor at det skulle bli en fin tur for en alminnelig god sprek ungdom med god kondis. Vi hadde bare drøyt et par dager til disposisjon. Ville ligge ute i telt. Ønsket å bære lett, men noen kilo blir det jo, inkludert camp og primus. Det skulle også være en spektakulær opplevelse, men ikke så luftig og høyt at det ble for mye. Jeg, pappa’n, har travet en god del rundt i fjellheimen, mens ungdommen har vært med noe på ski i noen påsker. Men dette var hans aller første fottur i denne sjangeren.

© Jens Barland

Vi startet ved Gjendesheim. Brukte systemet med parkering nær riksveien og shuttlebuss inn til brygga, noe som fungerte utmerket. Klokka fem på ettermiddagen startet vi med friskt mot opp bakkene fra Gjendesheim. Vi valgte å gå fra øst mot vest, mens majoriteten går andre veien. To grunner til det: Da kunne vi starte uavhengig av båtens rutetider. Og noen vi snakket med tidligere hadde anbefalt den retningen fordi Besseggen kunne oppleves mer spektakulær med utsikten foran seg. Kanskje de hadde rett? Storslagen og luftig utsikt er det samme hvilken vei man går.

Veslfjellet ovenfor Gjendesheim ble en fin start, passelig bratt. Og enkelte morsomme klyvepartier for en på sin første tur. Fikk også en uanmeldt regnbyge, men akkurat der kunne vi søke ly under en fjellhammer.

Værmeldingen var litt usikker for turen vår de kommende to døgn. Litt skyer og en del vind, strålende sol siste dag når vi skulle helt til topps. Pga. usikre værutsikter tok vi med litt ekstra, bl.a. telt i stedet for tarp.

Sekkene var pakket så lett som mulig, selv om vi nok tok med litt ekstra for komforten på en slik tur. Innholdet var soveposer, liggeunderlag, telt, klær, primus (m/1 liter renset bensin), 10 stk Real turmat o.l., tre doble havregrøt (ferdig tørre blandinger), litt lettvintmat mellom måltidene, fem liter drikkeflasker for vann og sportsdrikk, kakaopulver, pulverkaffe, kompass, vanlig turutstyr – og viktig: strømbank med solcellelader. Her skulle vi ikke gå tom for strøm! Ungdommen var med å velge mat og godsaker vi tok med. I alt ble sekkene åtte kilo for ungdommen, og ca. 14 kilo for meg med fulle drikkeflasker. Fant i ettertid ut at vi kokte 10 liter vann, og brukte en halvliter av brennstoffet på en MSR Dragonfly-primus.

© Jens Barland

Besseggen fra toppen tok seg storslagent ut. Men for en vind! Anslår at vindstyrken nærmet seg 10 meter i kastene (frisk bris/liten kuling). Det skulle ikke vært så veldig mye kraftigere vind før vi hadde vurdert det som uforsvarlig å klyve ned Besseggen. Men akkurat da strålte solen lavt i vest, og det var tørt og godt fotfeste. Det var viktig å skape opplevelsen av trygghet for en som gikk en slik rygg for aller første gang. Det gikk ganske greit, og det handlet om å ta det litt rolig og omstendelig. Det aller bratteste partiet snakket vi også litt sammen om hvor vi skulle gå slik at ungdommen ble litt involvert i valgene. Det er bedre enn at de bare skal tråkke i pappas fotspor. Han foretrakk også at jeg var på nedsiden de tøffeste stedene så jeg kunne se at han fikk godt fotfeste. (En gang byttes nok rollene, tenker jeg, der han sikrer mine fotfester.)

© Jens Barland

Bandet under Besseggen er en naturskapt 400 meter høy demning som skiller Bessvatnet fra Gjende. Her fant vi vår teltplass for første natt. Det var flere fine teltplasser i området. Sju kilometer var passelig etappe denne første kvelden. Neste morgen blåste det friskt. Vi pakket campen og fant ly litt lenger vestover i fjellet for å koke oss vann til varm frokost.

Utsikten er fenomenal etter hvert som man går vestover fra Besseggen. Ikke minst det å se de to tvillingene Besseggen og Knutshøe på hver sin side av Gjende. Begge er flotte turer.

Dekning! «Har vi mobilnett her?» «Javisst, la oss lete etter dekning.» Neste generasjon lever på nett på en annen måte enn oss godt voksne foreldre. Det må vi bare anerkjenne, og skape god stemning ved å vise begeistring for det. Leirvassbu skryter jo å av ha veldig bra wifi, noe mine ungdommer har likt på påskeskitur. Så har vi også opplevd Rondvassbu, som er uten wifi og også uten mobildekning. Helt ok det også. Men har man med ungdom i fjellet så skal man ikke undervurdere mobildekningens betydning.

© Jens Barland

Opp i høyden. Vi fulgte rødmerket sti vestover til ca. en kilometer før Memurubu. Der stien svinger rett sør mot hytta fortsatte vi rett frem, over Hestbekken og til rødmerket sti som gikk oppover og nordvest mot Raudhamran i retning Surtningssue. Etter turen fortalte ungdommen at akkurat denne stigningen opp mot Raudhamran var noe av det han syntes var flottest. Gradvis steg det frem et panorama med alle toppene innover Memurudalen. Og vi så også andre vandrere som små prikker på andre topper over Memurubu på vei mot Bukkelægret og Gjendebu. Jeg forstår godt at dette synet fester seg som et førsteinntrykk av turen innover høyfjellet. Her opplever vi landet «furet, værbitt, som det stiger frem».

Raudhamran byr på klyvepartier som går utenom toppen. Her møtte vi tåka. Her var det nok luftigere enn vi kunne se, og det var greit nok. Enkelte steder måtte vi i tåka også lete etter neste rødmerke. Disse begynner å bli værslitte på denne ruten. Akkurat slike steder er rødmerkene nyttige for gode veivalg i bratta. Heldigvis tok ungdommen disse utfordringene sporty. Han hadde et bedre blikk enn pappa’n til å se rødmerkene i tåka. Det er også viktig for opplevelsen, at de på førstetur får bekreftelser på at de er gode, og i dette tilfellet best på noe.

© Jens Barland

Camp for natt to hadde vi planlagt i det litt flatere partiet på ca. 1850 meters høyde før det aller bratteste partiet opp til Surtningssue. Tåka gjorde det også naturlig å se etter teltplass i det steinete månelandskapet her. Enkelte flate fine flekker for soving finnes, og en av disse tok vi. Værmelding med sol neste morgen holdt stemningen og forventningene oppe. Og det er så usannsynlig deilig å legge seg nedpå liggerunderlag og sovepose inni teltet når det rusker og er vått ute.

© Jens Barland

Sola vekket oss neste morgen. Frokostutsikten var alle Memurudalens tinder med Surtningssues vegg i ryggen. Etter en kilometer var vi ved stikrysset der den aller bratteste ura opp starter. Der satt vi igjen det meste av bagasjen og tok bare med en lett sekk med mat og varme klær videre opp. Det aller bratteste partiet har en god sti, men noe løs stein. Jeg er glad for at vi hadde tørt føre med godt fotfeste. Lenger opp der det flater ut, er det helt grei steinur å gå i. Stein-nødbua ved stien står akkurat der man kan få øyekontakt med selve toppunktet.

© Jens Barland

Surtningssue skal visstnok ha Jotunheimens flotteste utsikt. Det kan jeg lett være enig i. Så får andre som har sett «alle utsiktene» heller korrigere dette. Uansett, opplevelsen denne dagen var i strålende sol, og også Sørtoppen ble besøkt. Fra toppen av Surtningssue kan man forresten drømme seg helt bort i nye prosjekter og turmuligheter. «Menyen» man ser herfra er overveldende.

SE VIDEO av utsikten fra Surtningssue her - "peak view":
https://www.youtube.com/watch?v=jXpN_z-hPXs

© Jens Barland

Uten dekning. Ungdommen satt et par timer alene mens pappa’n utforsket større områder oppå Surtningssue. Han nøt sola og utsikten. Og sa at det faktisk var deilig at det ikke var dekning der, slik at det bare var han og naturen. Så flott at de unge kan gjøre egne erfaringer.

Tilbaketuren gikk raskeste vei ned i Memurudalen som i sommersolen viste sin grønneste prakt. Alle som har gått den dalen vet at det er veldig langt til Memurubu. Dalen tar liksom aldri slutt. Bonusen er den vakre naturen og et stadig rikere planteliv på vei nedover. Jeg trodde Gjendebåten bare var full innover, ikke på returen fra Memurubu. Men der tok jeg feil, men vi fikk heldigvis plass på dagens siste avgang.

© Jens Barland

Oppsummert, om en slik tur som skulle tenne lyst hos ungdommen, ble det vellykket. Turen var relativt nøye planlagt, ungdommen var involvert i valg slik at forventningene ble realistiske. Andre viktige positive faktorer var mat (inkludert litt godsaker), relativt lett sekk, ikke så lange dagsetapper (7 + 13 + 14 km), tid til noen gode stopp, telt, god sovepose, strøm – og stort sett bra vær. Og en positivt innstilt ungdom! Nå kan vi planlegge neste tur.