Solsommer 2018, klar for Torfinnstravers og dermed for siste sjølstendige topp over 2000 i Gjendealpene.
Opp fra Bygdin suboptimaliserte vi noen grisete urer før vi kom inn i slakere og fastere terreng opp mot toppen av Vestre (usjølstendig, ikke registrert bestigning). Her fant vi roen med mat og drikke og gjorde oss klare for travers.
Soloering til "mørkt, trangt, dystert skar" gikk greit, og problemløser Terje var straks i gang med litt utspekulert klatring og sikring rett opp fra skaret. Oppstigninga hadde bare skjerpa respekten for fjellkvaliteten, så vi valgte banking og risting på alle tak. Hammer to var soloerbar med svasko (vi sikra), og så var det den berykta, etter begges skjønn fine siste hammeren. Med litt dynamikk kom vi over terrenget ved "bøttetaket" og skråsvaet, og dagens topografiske mål for min del var nådd. Her var utsikten vestover, inkludert varden på Vestre med taulag vi hadde møtt, formidabel.
Vi bevega oss nedover det geologiske avfallsområdet av en flanke halvveis mot rennenes møtepunkt før vi valgte å gå opp i fastere terreng. Der kom vi inn på det beste rutevalget, inkludert smygetravers til eggen. Så ned i skaret og kontrollert soloering opp på Austre.
Terje Sundberg og forfatteren på Austre etter endt travers
Ned brukte vi resten av anstendig tidsramme på grundige rutevurderinger, gitt at vi begge kan komme til å ta guideansvar på Austre i løpet av ikke alt for lang tid. Mysteriet "hvor gikk vi egentlig opp seinhøstes 2002?" blei forøvrig ikke løst.
User comments