5 i Lindås (10.07.2018)

Valgte start i Olsbotn. Der er det godt med offentlig parkering, i motsetning til noen av forslagene til parkering i Dyrkolbotn som nok er på privat grunn. Fulgte T-løypen mot Skavlabu. Etter 600-700m, over en steingard, tok jeg til venstre og fulgte sti opp gjennom et skar på V-siden av ryggen mot Eggene. Stien går helt til topps, og man får fin utsikt etter hvert, både nedover Romarheimsdalen og ned til Dyrkolbotn.

Fra Eggene er det ikke noe sti videre, men greit å gå mer eller mindre rett mot Godbotnsfjellet. I stigningen der la jeg løypen noe mot høyre og kom opp nærmest rett fra S mot toppen. Så ut til at det var litt lettere å gå der enn opp knausene langs ryggen man følger om man velger en mer direkte linje.

Videre mot Geitskarfjellet gikk jeg mest mulig rett ned mot Geitaskarvatna for å kunne følge ryggen fra SV oppover på andre siden. Anså det som en enklere rute enn å måtte klyve opp fra V.
Litt bratt siste styket ned mot vannene, men det gikk greit å finne en vei ned. Krysset over mellom vannene, og et lite stykke opp på andre siden kom jeg inn i en vardemerket sti som førte opp til toppen.

Ingen sti videre, men greit å gå mot Sørdalen. Igjen litt bratt ned, så jeg krysset noe mot S før jeg kom ned i dalbunnen og T-løypen. Fulgte så denne mot Skavlabu til jeg fant et passende sted å sette kursen opp mot Instebotnsknolten. Igjen: ingen sti, men greit å gå oppover. Ned på andre siden mot Inste Ljøsavatnet var det nye skrenter man måtte forsere. Møtte en vardet løype på vei ned. Fulgte denne et lite stykke, men den gikk ikke i min retning videre.

Vel nede og på vei mot Djupevatnet, møtte jeg sti med røde merker. Den gikk til Sørdalsnuten og var lagt lettere gjennom terrenget enn opp langs ryggen der jeg først hadde tenkt å gå. Godt merket hele veien, selv om de hadde gått tom for rødmaling mot slutten.
Samme vei ned igjen, men nå fulgte jeg den merkete løypen rundt på N-siden av Instebotnsknolten. Dvs, jeg måtte fylle opp kamelen (det var blitt varmt utover dagen), og ønsket ikke å ta med alle innsektene som koste seg i overflaten på vannet jeg gikk langs. Gikk derfor noe opp i terrenget på jakt etter en passende bekk og helst uten påvirkning av beitende sauer. Bekken fant jeg, og passende påfyllingssted. Men jeg hadde kommet et stykke unna stien. I stedet for å gå ned igjen til den, skar jeg over fjellet mer direkte mot der jeg skulle inn i T-løypen i Sørdalen. Det var kanskje ikke så lurt, for jeg gikk på tvers av retningen på fjellet og ble tvunget oppover av en snefonn som var for bratt til å krysses.
På andre siden kom jeg inn igjen i den rødmerkete løypen først, deretter til T-løypen og fulgte denne ned til Dyrkolbotn. Varmt var det, og de drøyt 5km med >300m nedstigning kjentes godt i benene.

Fulgte veien og bro over elven til en gård der stien til Olsbotn skulle starte. Traff en hyggelig beboer der som viste hvor den umerkete stien gikk langs vannet. Grei å følge, og tydelig selv om den ikke var så veldig mye i bruk. Kom etter hvert inn i T-løypen som kommer fra Dykolbotn Fjellstove. Like før der sti tar av mot Eggene, er det et skiltet stikryss. En T-løype går mot Skavlabu og N for den umerkete stien jeg nettopp hadde fulgt. Iht kartet går den rett gjennom huset til den hyggelige beboeren jeg hadde snakket med. Jeg lurer litt på hvor den T-løypen går når den kommer bort til bebyggelsen. Regner ikke med at beboerene er like hyggelige om man kommer tråkkende gjennom stuen deres på jakt etter neste "T".

Siste del tilbake til utgangspunktet var på merket sti.