Skyrifjellet (08.07.2018)  

Tur med kona og Embla denne dagen som vi trodde skulle bli i knall sol. Det ble det ikke selv om starten fra Båtskaret gikk i flott sol. Jeg hadde grublet fælt på denne turen. Ville kona fikse denne bratte ruta til toppen?? Jeg hadde forberedt henne på et utsatt punkt der oppe og hadde også tatt med meg ei langslynge. Vi har alle våre grenser på hvor tøffe vi er...og kona er ikke tøff på slike plasser.

Etter en flott start og en blid kone, sol og flotte omgivelser skulle pipa snart få en annen lyd...Det ble fakstisk heller stille...veldig stille for så å gå over i nærmest smågråt :( Hadde jeg presset på for mye? Vel,- jeg oppmuntret og støttet henne så godt jeg kunne og klarte med nød og neppe ved hjelp av overtalelser og langslynge å få henne over det utsatte området. Puhh... Det var jammen bra. Flere andre var på tur der oppe og også andre følte dette som litt tøft.

Kona ble igjen blid og klar for Bitihorn. Nær toppen fikk jeg se en kar komme nedover med caps på hodet. Jøss...han lignet da fælt på Ole Petter! Men...nei,- det kunne ikke være han på tur her nå. Han forsvant bak en kul og plutselig får jeg høre en som roper. Det er Jørn jo! Jaggu var det Ole Petter i fint driv sammen med sin datter. Vi slo av en kort prat før kona og jeg gikk siste biten til topps. Dt var begynt å blåse og skyene var i ferd med å innhente oss fra vest.

Det ble ingen lang rast på toppen da vi skulle lenger denne dagen. Målet var Skyrifjellet og Svarteknippa. Jeg var nå usikker på om kona orket å være med så langt, men jeg håpet nå på det etter en god matpause i le nedenfor Bitihorn. Flott terreng og mye fint fast berg når vi fulgte ryggen sånn nogenlunde videre. Rett før Skyrifjellet ville ikke kona lenger....Hun ble sittende igjen å vente på meg mens jeg småløp opp på Skyrifjellet og Svarteknippa. Gråere og gråere vær, men fint turvær fortsatt.

Returen gikk ned Velumskaret og jeg traff vel ikke helt med ruta tilbake til Båtskaret. Ingen tydelig sti var å se, men kom oss nå greit tilbake til stien etterhvert. En fin tur,- og jeg kan anbefale denne turen etter å ha gått oppom Bitihorn først. En retur ned bratta fra Bitihorn var ikke et aktuelt tema uansett da vi gikk opp der. En ting er å gå oppover, men nedover med en person som er livredd bratte utsatte områder er ikke en greie :)

Ingunn på trygg grunn igjen etter en noen heftige høydemetre for henne
Skyrifjellet og Svarteknippa langt bakenfor som var hovedmålet for turen. Bildet er tatt fra oppstigningen til Bitihorn
Utsikt mot Sandberget (1305 moh) midt i bildet...og langt bakenfor ser vi Torfinnstinder mm
På Svarteknippa (1548 moh) utsikt mot Bitihorn som var første toppen i dag.