Skorpeberget (07.07.2018)

Da var det tid for den siste kollesankingsturen i Finnemarka. Når denne turen er gjennomført vil jeg ha vært oppe på alle de 126 kollene som jeg blinket ut for 3 år siden. Til denne turen gjensto 3 koller, nærmest i en klynge, rett i nærheten av Garsjø.

Jeg parkerte ved Eiksetra og gikk veien forbi Solvang og Grunnvannet. Rett etter at dette vannet var passertgår det av en sti sørover. Denne stien går i dalen mellom to av dagens turmål, Snaret og Skorpeberget. Jeg hadde bestemt meg for å gå opp på Skorpeberget først, så jeg gikk da opp skråningen mot vest. Det var greit å gå opp helt til jeg kom til toppartiet. Dessverre så kom jeg fra sør, og der er det et stup på Skorpeberget, så jeg måtte gå rundt til terrenget flatet litt ut. Det ble ikke veldig lange omveien.

Utsikten fra toppunktet på Skorpeberget er ikke mye å skryte av, men ga sørover på kollen, til det stupet jeg ikke klarte å gå opp. Når man står på toppen av det har man fin utsikt sørover, og spesielt mot Skorpetjern som ligger rett under en. Kampenhaug ligger synlig i sørvest, og mitt neste mål som litt stusselig har blitt navnet Nord for Vrangen, lå i synsvidden rett sør.

Jeg gikk ned til Skorpetjernet og fortsatte mot neste kolle. Nede ved vannet var den ute av syne, men jeg husket retningen fra jeg så den på toppen, så jeg kunne gå med noenlunde riktig kurs. Det var ikke mange hundre meterne før det begynte å stige opp mot neste topp, og det gikk heller ikke lang tid før jeg var på toppen.
Brukbar utsikt her også. Man ser i alle fall greit ned til deler av Vrangen. Og dagens siste mål, Snaret, lå synlig mot nordøst. Så da var det bare å bite seg merke i retningen og gå i vei.

Etter en halv kilometer i terrenget kom jeg til den stien jeg såvidt hadde gått litt på tidligere i dag. Nå fulgte jeg den videre sørover, omtrent til Lisetervollen. Rett i forkant av den gikk det opp en sti til en hytte som ligger ganske nære toppen. Jeg gikk den stien og kom fram til hytta som viste seg å være en speiderhytte for Lier speiderlag. Ved hytta møtte jeg også en tiur som kanskje ikke var så glad for å se meg, men som heller ikke flyktet hals over hode, men som heller valgte å spankulere rolig bort fra meg. Jeg gjorde uansett ikke noe forsøk på å følge den. Toppen av Snaret lå bare et steinkast fra hytta, og betegnende nok når siste topp skulle markeres så viste det seg at det var den mest unnselige av de tre jeg var oppe på i dag. Men sånn er naturen, og jeg valgte å rusle stille og rolig ned mot Solvang i stedet. Kom meg greit ut på veien rett før Solvang, og da var det bare å gå samme vei tilbake som jeg kom.

En tur på 7 kilometer, og 2 timer og 40 minutter.