Endelig Søre Sætretind pluss Langenestinden ;-) (05.07.2018)  

Denne turen har vi fablet om lenge og har egentlig sett for oss at det skulle bli en vårskitur. Men, når været har vært såpass tørt og fint som nå og sjansen bød seg, var det bare å klinke til! Dette ble min første dag på årets ferietur oppover mot forskjellige fjellprosjekt i Møre og Romsdal og hvilken start :-)

Jeg var veldig spent og hadde nærmest sommerfugler i magen på forholdene opp fra breen og til egga. Vi hadde lest litt rapporter om våt, vegetert klyving og svad med våt og laus masse oppå så nervene var i helspenn. Det var ufattelig varmt oppover Fladalen og vi startet med blå himmel uten antydning til en eneste sky. Da vi startet på breen så vi noen små skoddedotter som kom sigende nede ved fjorden. Etter hvert bredte det seg innover også i høyden. Vi sikret over breen og brukte stegjern. Det var ikke noe problem å komme seg av breen heldigvis. Der satte vi fra oss fjellsko og stegjern men tok med isøks i tilfelle noen snøfelt lengre oppe.

Svadpartiet oppover mot skråhylla var relativt tørr, men en måtte uansett vise varsomhet grunnet laus grus oppå endel plasser. Skråhylla var blaut og sleip med mye laus masse. Der lå et stykke med gammel snø som vi benyttet oss av for å slippe unna det sleipeste. En hylle opp fra enden og deretter vegetert klyving oppover mot egga. Her tror jeg ikke jeg ville likt meg om det var veldig fuktig! Selve egga mot 4 meters hammeren fulgte vi et kort og enkelt parti før vi skrådde utover mot høyre og fulgte noen veldig greie mosekledde hyller oppover før vi skrådde oss opp mot toppen. Skodda hadde virkelig innhentet etter skråpartiet og den gav oss derfor ikke den utsikta vi hadde så sårt håpet og ventet på... :-(

Vi tok oss en velfortjent matpause på toppen mens vi håpet på et lite opphold i skoddehavet, men det eneste vi fikk øye på var en fem sekunders skue mot Kolåstinden, og dessverre ikke lenge nok til å kunne forevige det med kameraet ;-)

Pausen kunne ikke dras ut siden vi var engstelige for å miste det lille vi hadde av sikt. Apropos miste, vi klarte begge å miste solbrillene våre på vei opp den vegeterte biten mot egga siden vi begge tydeligvis hadde festet dem i i jakkekragen da skodda satt inn. Vi fant begge parene igjen på returen og Gustav fant seg også et ekstra par, hvilken bonus :-)

Returen gikk pent og pyntelig. Vi tok tre korte rapeller nedover for å være på den sikre sida og når vi først hadde med oss utstyret. Better safe than sorry ! Den første var ca halvveis ned i den vegeterte biten fra egga. Brukte endel tid da siste rapell ble forankret i snøfeltet på skråhylla og tauet kilte seg fast i snøen ved et par anledninger. Kom oss omsider ned på breen igjen og en lett retur ned i Fladalen. Nå hadde det klarnet opp igjen og valget om å plukke med Langenestinden var svært enkelt :-)

Flott og bratt sti opp fra Fladalsvatnet mot toppen. Traff to sti på vei ned som hadde vært heldig å få utsikt fra toppen. Vi var dessverre nok en gang uheldige med timingen da skodda igjen kom sigende et lite stykke før vi ankom toppunktet. Retur etter god sti fra vatnet og ned mot anleggsveien og mot bilen igjen. En strålende og storslagen tur til tross for skodda !!!

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt